Nyhetsbrev 9/2016: 

 

Aksjelovutvalget overleverte fredag 21. oktober sine forslag til endringer i aksjeloven til Nærings- og fiskeridepartementet. Endringsforslagene har som mål å forenkle loven og gi betydelige besparelser for selskapene. 

Forslagene vil bli sendt på høring før de etter planen vil bli fremmet som lovforslag i Stortinget i løpet av 2017. Det foreslås endringer på flere områder, herunder krav til aksjekapitalens størrelse, styrets handleplikt, transaksjoner med nærstående og krav til attestasjoner fra revisor. Vi omtaler deler av forslagene nedenfor. Det kan selvsagt komme endringer i forslagene som følge av høringsrunden og den politiske behandlingen, før det blir endelige lovendringer. Ved å følge denne linken kan du lese hele utredningen fra utvalget. 

Egenkapital og styrets handleplikt 

Det foreslås at kravet til minste aksjekapital reduseres fra dagens kr 30 000 til kr 1. I praksis betyr det i de fleste tilfeller ikke så mye med hensyn til hvilken kapital som faktisk må være tilgjengelig ved stiftelsen, siden det må foreligge midler til å dekke omkostninger ved stiftelsen og til oppstart. Dette er forhold det imidlertid ikke er nødvendig å lovregulere. 

Det foreslås å oppheve styrets handleplikt dersom mer enn halve aksjekapitalen er tapt. Styret vil fortsatt ha ansvar for å handle dersom egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved, og omfanget av, virksomheten. Det foreslås et tydeligere ansvar for 
styret, ved å innta et krav om at styret plikter å vedta en handlingsplan i slike tilfeller, og å tydeliggjøre at styret har en selvstendig plikt til å forsøke å rette opp selskapets svake økonomiske stilling.
 

Utdeling av utbytte 

Det foreslås en oppmykning i dagens regler om utdeling av utbytte på grunnlag av mellombalanse for selskaper som har fravalgt revisjon. Kravet om at mellombalansen skal være revidert foreslås opphevet for slike selskaper. For selskaper underlagt revisjon av årsregnskapet, skal mellombalansen fortsatt revideres. 

Det foreslås at generalforsamlingen kan treffe beslutning om utdeling av utbytte uten styrets forutgående forslag, dersom samtlige aksjeeiere samtykker og det er fullt sammenfall mellom selskapets aksjonærer og styremedlemmer. Dette vil være tilfellet i mange små aksjeselskaper. 

Det foreslås at fond for urealiserte gevinster og fond for vurderingsforskjeller byttes ut med fond for verdiregulering og fond for måling etter egenkapitalmetoden i samsvar med regnskapslovutvalgets forslag. Det er foreslått at det skal gjøres fradrag for balanseførte 
egne utviklingsutgifter i egenkapitalen ved beregning av mulig utbytte. 

Avtaler mellom selskapet og aksjonær

Dagens krav om saksbehandling av, og gyldighet av, transaksjoner mellom aksjeeier og selskapet i § 3-8 er foreslått opphevet og erstattet av et enklere regelverk om opplysningsplikt. Utvalgets forslag forutsetter at forslaget til notekrav om transaksjoner med nærstående også i små foretak vedtas slik det er foreslått i forslag til ny regnskapslov. Det foreslås at det for avtaler mellom selskapet og en aksjeeier med eierandel på 10 prosent eller mer, aksjeeiers morselskap, styremedlem eller daglig leder straks skal gis melding om avtalen til samtlige aksjeeiere hvis selskapets ytelse har en virkelig verdi som utgjør over 2,5 prosent av samlede eiendeler (balanseverdien) forut for ervervet eller avhendelsen. Det kreves uansett ikke melding av transaksjoner under kr 500 000. Visse avtaler, f.eks. kjøp av verdipapirer i henhold til offentlig kursnotering, er fritatt som i dagens § 3-8. 

For allmennaksjeselskap er det mer omfattende krav og for noen tilfeller fortsatt krav til generalforsamlingsgodkjennelse og redegjørelse. 

Gjeldskonvertering 

Motregning, eller gjeldskonvertering som det ofte kalles, er etter gjeldende lov å anse som et tingsinnskudd og har derfor fulgt kravene om redegjørelse osv. ved stiftelse og kapitalutvidelse. Ved stiftelse er motregning neppe veldig praktisk, men dersom det benyttes vil, etter forslaget, § 2-6 fortsatt gjelde. For kapitalutvidelser som gjennomføres ved motregning, er det foreslått endringer. Det foreslås at redegjørelsen ved gjeldskonvertering skal omfatte en bekreftelse på at gjelden er reell og tilsvarer pålydende verdi av gjelden, at selskapet er kreditor, og at avtalemotparten som skal konvertere er debitor. 

Dersom det i løpet av en toårsperiode forut for gjeldskonverteringen har vært gjennomført en transaksjon som er informasjonspliktig etter forslaget til ny § 3-8, skal informasjon om dette fremgå av redegjørelsen. Har den nevnte transaksjonen gitt opphav til, eller på annen måte har direkte sammenheng med, den gjeld som skal konverteres, skal det gis opplysninger om transaksjonen på samme måte som om det hadde vært et tingsinnskudd. 

Innbetalt kapital før vedtak om kapitalutvidelse 

Tidspunktet for innbetaling av kontanter ved kapitalutvidelse har etter gjeldende rett i enkelte tilfeller skapt hodebry. Det har vært i tilfeller der kapitalen er innbetalt før dato for det formelle vedtaket i generalforsamling, enten fordi man muntlig har hatt en avtale og forståelse om at et akutt likviditetsbehov som dekkes, skal være en kapitalutvidelse, eller i forbindelse med forsøk på å reparere en fristoversittelse. I slike tilfeller må man etter gjeldende rett følge prosedyren for gjeldskonvertering. 

I forslaget til lovendring lempes dette ved at det foreslås at dersom innbetalingen skjer til en særskilt innbetalingskonto i samsvar med aksjelovene § 10-13 (1) (som ikke kan benyttes før kapitalforhøyelsen er registrert), regnes dette som innskudd i kontanter også 
dersom innbetalingen har skjedd før beslutning om kapitalforhøyelse. 

Særskilt innbetalingskonto er lovens hovedregel, men i aksjeselskap kan regelen fravikes etter vedtak i generalforsamlingen, og for små aksjeselskap er det ofte at særskilt innbetalingskonto ikke benyttes. Det foreslås dermed også at innbetaling som skjer tidligst fire uker før generalforsamlingens beslutning om kapitalforhøyelse skal behandles som innskudd i kontanter. Forutsetningen er at innbetalingen er tydelig merket som innbetaling av aksjeinnskudd.

Åpningsbalanse 

Kravet om åpningsbalanse ved tingsinnskudd, fusjon, fisjon og omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap foreslås opphevet. 

Oppløsning og avvikling 

Det er foreslått flere endringer knyttet til oppløsning av et aksjeselskap. Det foreslås at det sittende styret normalt fortsetter som avviklingsstyre, uten at det er nødvendig å velge et nytt avviklingsstyre. Kravet om avviklingsbalanse og fortegnelse over eiendeler og forpliktelser foreslås opphevet. Dermed oppheves også kravet om revisjon av disse. Også dagens krav om et revidert sluttoppgjør foreslås opphevet. Det skal fortsatt være et årsregnskap etter regnskapsloven for avviklingsåret frem til oppløsningen. Dette 
årsregnskapet er revisjonspliktig i den grad selskapet også tidligere har vært revisjonspliktig. Selskaper som ikke har revisjonsplikt under driftsperioden, vil dermed, etter forslaget, ikke lenger ha behov for revisjon ved avvikling. 

Revisjonsplikten og krav til særattestasjoner fra revisor 

Det foreslås ingen endringer i terskelverdiene for revisjonsplikt. Men det foreslås at det ikke lenger skal være automatisk revisjonsplikt for morselskap. Dersom både morselskapet og konsernet oppfyller vilkårene for revisjonsfritak, kan morselskapet velge å ikke ha 
revisjon. 

Det foreslås at fravalg av revisjon skal gjøres direkte av generalforsamlingen, og ikke som i dag, ved fullmakt til styret. Ved stiftelse kan stifterne velge å ikke ha revisjon gjennom å unnlate å velge revisor i stiftelsesdokumentasjonen. Dersom selskapets årsregnskap viser at terskelverdiene overskrides, skal årsregnskapet for det påfølgende regnskapsåret revideres. 

Det er foreslått diverse endringer vedrørende attestasjoner fra revisor. Det vil ikke lenger være krav om attestasjon fra revisor eller bank på innbetalt kapital ved stiftelsen dersom kapitalen er i kontanter og ikke overstiger kr 100 000. Unntaket gjelder etter forslaget 
kun ved stiftelse, ikke ved senere kapitalutvidelse. 

Bekreftelse av innbetalt kapital i kontanter ved stiftelse eller kapitalutvidelse skal etter forslaget kunne gis av revisor, bank eller en advokat. Ved stiftelse eller kapitalutvidelse med tingsinnskudd må redegjørelsen fortsatt bekreftes av revisor, men bekreftelse av at innskuddet er mottatt av selskapet kan etter forsalget gis av revisor, banken eller en advokat. Ved gjeldskonvertering foreslås det at det fortsatt skal være bekreftelse fra revisor. 

Det foreslås at det ikke lenger skal kreves attestasjon fra revisor, eller andre, ved fondsemisjon, kapitalnedsettelse til dekning av tap eller utdeling, eller ved fusjon uten kapitalforhøyelse. For fusjon med kapitalforhøyelse foreslås det fortsatt krav om attestasjon fra revisor. Ved fisjon foreslås det at kravet om bekreftelse av kapitalnedsettelsen bortfaller, mens det fortsatt skal være revisorbekreftelse av redegjørelsen. 

Andre endringer 

Lovforslaget omfatter også forslag til flere andre endringer som ikke er nærmere omtalt her, herunder om økt bruk av elektroniske løsninger, endringer i regler om oppbevaring av selskapsdokumentasjonen, forenklede regler for saksbehandling for aksjeselskaper der alle aksjonærene er styremedlemmer m.m.

Les nyhetbrevet i sin helhet i PDF: rsm_nyhetsbrev_9_2016.pdf

Ønsker du å motta vårt nyhetsbrev med nyheter, tips og erfaringer fra vår bransje? Send oss en e-post med navn til [email protected]