Hans Olav Hellem i Making Waves mener Great Place to Work er en snever og feilslått kåring og sier videre at andre medarbeiderundersøkelser er langt bedre. Har han skjønt den egentlige verdien i GPTW?

Deler av budskapet Hellem fremfører er jeg helt enig i, nemlig at Great Place to Work er gjennomkommersiell. Det er bare de som har et samarbeid med GPTW som kan havne på listen, og rent objektivt er det dermed ikke en komplett oversikt av Norges beste arbeidsplasser. Resten av budskapet er til dels svært misvisende, og jeg har derfor tenkt å gi mitt syn på saken.

Verdien ligger i innsikten, ikke kåringen

Vi i RSM Norge bruker Great Place To Work aktivt, og jeg finner ikke verdi i hvilken plassering vi får på listen, men i den omfattende og grundige tilbakemeldingen vi får fra våre medarbeidere. Det gir oss innsikt i hva vi må forbedre for å skape en enda bedre arbeidsplass. I den tiden vi har hatt samarbeid med Great Place to Work har vi fått verdifulle innspill til forbedringer.   

Ekstra verdi fra Great Place to Work er å kunne sammenligne seg med og få inspirasjon fra andre virksomheter av samme størrelse i Norge. Til sist får vi også nyttig bistand fra GPTWs flinke rådgivere som gir oss sparring og råd i arbeidet med å utvikle oss videre.

Vi er ikke ute etter å vinne en kåring, vi er med for å jobbe systematisk med å utvikle og forbedre arbeidsplassen vår. Dette gjør vi basert på tilbakemeldingene fra ansatte og med involvering fra de ansatte. Vi betaler ikke penger for bare å kunne smykke oss med en tittel.

Det vi får ut av Great Place to Work er med andre ord akkurat det samme som Hellem mener sin medarbeiderkartlegging gir ham. Enten har han liten innsikt i hva som ligger bak rammeverket fra Great Place to Work, eller så mener han at han har funnet en svært mye bedre undersøkelse enn 200 av sine bransjekolleger. Det kan jo hende, men lite tyder på det.

Hawthorne

Hellem kritiserer også kartleggingen til GPTW for å skape en slags Hawthorne-effekt, ved at han mener medarbeidere svarer mer positivt enn de burde, nettopp fordi de vet at svarene er avgjørende for hvilken plassering virksomheten får i kåringen.

Jeg har langt mer tiltro til mine kolleger i RSM enn det. Men det er en forutsetning at det er en oppriktig og grundig forklaring av formålet med undersøkelsen i forkant der vi forteller om ønsket om å utvikle virksomheten.

Men i tilfelle Hellems noe dystre syn på folks ærlighet skulle stemme, så er jo denne skjevheten lik for alle virksomheter og respondenter som deltar i undersøkelsen. Dermed er sammenligningsgrunnlaget det samme.

Dessuten er det ikke slik at vi lar være å utvikle våre medarbeidere og vår arbeidsplass videre når vi har oppnådd en (kunstig) høy verdi i kartleggingen. Den gir innspill til hva vi skal gjøre for å utvikle oss videre, ikke om vi skal utvikle oss.

Feilaktig kåring?

Så er det Hellems poeng med at virksomheter bruker plasseringen i kåringen for å markedsføre seg selv overfor jobbsøkere. Jeg skal gi Hellem rett i at Great Place to Work ikke er en fullstendig oversikt av de beste arbeidsplassene som finnes i dette landet, men det er nå den mest fullstendige kåringen som finnes. Da er det jo bare rett og rimelig at de som vinner bruker det i sin markedsføring. Å klage på dette fremstår litt som, ja, skal jeg kalle det sutring?

Debattinnlegget fra Hans Olav Hellem, HR-direktør i Making Waves, ble publisert i Aftenposten 9. april 2019. 

Les også RSM en av Norges Beste Arbeidsplasser 2019