Høsten er årstiden for å rydde i selskapsstrukturen

Innhold: 

1. Innledning
2. Ansvarsbegrensning og risikofordeling
3 Likviditet og administrasjon
4 Virksomhetskravet - risiko for å bli nektet skattefradrag
5 Formuesskatt
​6 Rigging for salg
7 Skatte- og dokumentavgiftsfritak ved omdannelse av enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper til aksjeselskap
    7.1 Innledning 
    7.2 Hvorfor skal man omdanne?
    7.3 Vilkår
    7.4 Rettsvern til eiendom
8 Rentebegrensningsregelen
    8.1 Innledning 
    8.2 Nærståenderegelen – gjelder kun interne renter
    8.3 Konsernregelen – eksterne renter omfattes
    8.4 Unntaksregelen
    8.5 Forholdet mellom nærståenderegelen og konsernregelen
9 Finansskatt 
    9.1 Innledning 
    9.2 Hvem rammes? 
    9.3 Unntak for virksomheter med liten grad av K-aktiviteter
    9.4 Unntak for virksomheter med høy grad av merverdiavgiftspliktig virksomhet innenfor næringshovedområde K
    9.5 Unntak for finansinstitusjoner som driver ikke-økonomisk aktivitet
    9.6 Tilpasninger 
 

1 Innledning

Over tid har selskapsstrukturer en tendens til å bli uoversiktlige. En gang iblant kan der derfor være nyttig å rydde opp for å slette tomme eller unødvendige selskaper som pådrar ekstra kostnader til administrasjon, regnskap og revisjon, eller for å optimalisere strukturen i forhold til skatt og merverdiavgift, finansiering og likviditet, risikofordeling, osv.

Det kan også være ønskelig å restrukturere på grunn av nye regler. Det gjaldt eksempelvis mange konsern i forbindelse med innføringen av reglene om skattemessig rentebegrensning og senere endringer i reglene. Dette er fortsatt viktig å være oppmerksom på dersom gjelden eller renten har økt, skattemessig EBITDA har gått ned, årlige avskrivninger er endret, eller hvis egenkapitalandelen eller konsernet er endret. Et annet eksempel som kan gjøre det ønskelig med restrukturering er finansskatten, som ble innført fra 2017, og som for enkelte konsern kan gjøre det hensiktsmessig å foreta endringer for å tilpasse seg reglene.  

Av og til kan også en ønsket opprydning i selskapsstrukturen bli utsatt på grunn av uheldige konsekvenser av en restrukturering. Det kan for eksempel skyldes at fradragsrett for merverdiavgift kan gå tapt ved fisjon eller fusjon, eller at omdannelse av enkeltpersonforetak og deltakerlignet selskap som eier eiendom tidligere utløste dokumentavgift. Det siste ble endret fra 1. januar 2016 da det ble åpnet for dokumentavgiftsfri omdannelse av deltakerlignet selskaper til aksjeselskap. I dag kan man derfor foreta omstrukturering og rydde opp i gamle hjemmelsselskaper i eiendomskonsern uten negative konsekvenser for skatt eller dokumentavgift, men det er likevel andre problemstillinger man bør passe på (for eksempel rettsvern).

Endelig kan endrede eierforhold, for eksempel på grunn av generasjonsskifte, skape ønske om eller behov for, tilpasning av selskapsstruktur.

Det er altså mange hensyn å ta når man skal finne en best mulig selskapsstruktur eller konsernstruktur, og det som passer i et tilfelle passer ikke nødvendigvis i et annet. I dette temabrevet ser vi på noen hensyn og regler som påvirker valg av selskapsstruktur, samt noen tilpasningsmuligheter.

2 Ansvarsbegrensning og risikofordeling

Bruk av single purpose aksjeselskaper er positivt for å oppnå ansvarsbegrensning og risikofordeling, ettersom ansvaret er begrenset til den innskutte kapitalen i hvert enkelt selskap. Dermed kan man ved riktig strukturering begrense risiko til enkeltselskaper eller enkelte deler av et konsern.

I mange selskapsstrukturer er det imidlertid gitt lån eller stilt sikkerhet fra andre konsernselskaper, typisk fra morselskapet, hvilket svekker ansvarsbegrensningen tilsvarende.

I deltakerlignede selskaper som ansvarlige selskaper (ANS) og selskaper med delt ansvar (DA), har deltakerne direkte ansvar. Selv når slike selskaper har lav gjeldsgrad og god likviditet, foreligger en eksponering for uforutsette forpliktelser som for eksempel erstatningsansvar ved ulykker. I dag har disse selskapsformene ingen eller få skattemessige fortrinn, og omdannelse til aksjeselskap bør derfor vurderes. 

3 Likviditet og administrasjon

Bruk av færre selskaper gir en enklere kontantstrøm i konsernet, ved at det ikke er behov for å flytte likviditet mellom mange single purpose selskaper.

Færre selskaper innebærer også færre årsregnskaper og færre selskaper å revidere. I forhold til revisjon kan man imidlertid velge bort revisjon for små selskaper, hvilket kan være en mulighet dersom man har mange små single purpose selskaper. De fleste konsern som har revisjonsplikt velger imidlertid oftest å ha revisjon av alle selskapene i konsernet. At alle selskapene blir kontrollert gir en trygghet, og man ser hele konsernet i sammenheng.

Bruk av single purpose selskaper kan også innebære en del administrasjon i forhold til fakturering og beregning av merverdiavgift på tjenester mellom konsernselskaper. Dette kan imidlertid også unngås ved å benytte seg av avgiftsmessig fellesregistrering.

4 Virksomhetskravet - risiko for å bli nektet skattefradrag

Virksomhetsbegrepet er ikke regulert i skatte- eller merverdiavgiftsloven. Mye taler for at skattemyndighetene vil innta en stadig mer restriktiv holdning overfor holdingselskaper, der det kan tenkes at de vil påstå at disse kun forvalter egne eierinteresser og ikke driver virksomhet i skatte- og merverdiavgiftslovens forstand. Man kan da risikere å ikke få skattemessig fradrag for kostnader holdingselskapet har pådratt seg og heller ikke få fradrag for inngående merverdiavgift på disse kostnadene.

På grunnlag av den utviklingen som har skjedd og den usikkerheten som knytter seg til hvordan skatteetaten vil se på holdingselskapers utøvelse av virksomhet fremover, anbefales det at man sørger for å ha en ryddig selskapsstruktur, der det skilles mellom eiers aktivitet og ansattes aktivitet. Videre bør det faktureres internt for tjenester som ytes mellom konsernselskaper, og man bør påse at interne avtaler er skriftlige og i orden.

5 Formuesskatt

Selskaper betaler ikke formuesskatt, men private direkte eller indirekte eiere betaler formuesskatt basert på selskapsverdiene. Utgangspunktet er at det er selskapsverdiene per 1. januar i inntektsåret som legges til grunn ved beregning av formuesskatten. Dersom imidlertid selskapet har foretatt kapitalendringer i løpet av året skal verdsettelsestidspunktet flyttes til 31. desember i inntektsåret. Det vil være en fordel å gjøre dette dersom verdiene har blitt redusert i løpet av året.

Mange kan også spare formuesskatt ved å optimalisere selskapsstrukturen slik at den ikke blir verdsatt høyere enn nødvendig. Eksempelvis vil man ikke få utnyttet en negativ formuesverdi i et aksjeselskap, ettersom aksjer ikke kan verdsettes lavere enn til null. I mange tilfeller kan man avhjelpe dette ved å konvertere gjeld til egenkapital, endre finansieringen i selskapet eller flytte formuesverdier inn i selskapet. I deltakerlignede selskaper vil man derimot få utnyttet en negativ formuesverdi uten slike endringer.

Det kan også ligge muligheter for å redusere formuesverdien i selve verdsettelsen av formuesgoder i konsernet. Et godt eksempel er næringseiendom, som verdsettes basert på sjablongregler om kapitalisering av leieinntekter. Det er viktig å vite hva som skal inngå i leieinntektene, og hva som kan holdes utenfor. Felleskostnader skal naturlig nok ikke inngå i leieinntektene.  Det kan også argumenteres for at momskompensasjon som skyldes mva-unntatte leietakere eller andre kostnadselementer som gjør at leien kommer over et normalnivå, skal holdes utenfor leieinntekten. For eiendom som står på festet grunn, bør eksempelvis festeavgiften kunne trekkes fra leieinntekten, og i «all-inclusive» kontrakter kan det være en rekke elementer som bør kunne trekkes fra den leieinntekten som skal kapitaliseres til eiendommens formuesverdi.

6 Rigging for salg

Eiendomskonsern organiserer seg gjerne med mange single purpose selskaper, både fordi det oppleves enkelt og ryddig og fordi gevinst ved salg av aksjer og andeler er unntatt beskatning etter fritaksmetoden. Gevinst ved salg av eiendom som sådan er derimot skattepliktig. På grunn av fare for skattemessig gjennomskjæring ved fisjon av eiendom med etterfølgende salg, har mange derfor organisert seg med single purpose selskaper for å enklere kunne selge enkeltstående eiendommer, dersom det dukker opp kjøpere. Dette er isolert sett ikke like viktig etter ConocoPhillips‑dommen i 2014, der Høyesterett slo fast at skatteetaten ikke kan gjennomskjære slike skattetilpasninger. Det finnes imidlertid også andre argumenter for å bruke single purpose selskaper.

Bruk av single purpose selskaper kan i mange tilfeller være en fordel dersom man ønsker å selge kun deler av virksomheten. Det tar tid å gjennomføre en fisjon dersom kun deler av et selskap skal selges, blant annet grunnet 6 ukers kreditorfrist, hvilket kan være negativt om man har en utålmodig kjøper.

Som nevnt ovenfor vil bruk av single purpose selskaper også være positivt i forhold til ansvarsbegrensning, herunder ansvarsbegrensning ift gammel og/eller ukjent selskapshistorikk. Når det skjer en fisjon og et etterfølgende salg av utfisjonert selskap, vil risikoen for ansvar og forpliktelser være uoversiktlig for kjøper. Det medfører i mange tilfeller en lengre, mer ressurskrevende og kostbar salgsprosess, og kan resultere i at selger må gi rabatter eller stille garantier. I verste fall kan det medføre at kjøper trekker seg.

I forbindelse med byggeprosjekter, også mindre ombygginger, for eksempel for leietakere, vil merverdiavgiftsreglene kunne begrense mulighetene til å fisjonere ut den delen av virksomheten som ønskes solgt. Bruk av single purpose selskaper gir således fleksibilitet i forbindelse med salg fordi aksjer i et eiendomsselskap kan selges på et hvilket som helst tidspunkt i en bygge- eller driftsperiode uten at rett til fradrag, herunder tilbakegående avgiftsoppgjør, går tapt, og uten at det utløses justeringsplikt som nødvendiggjør justeringsavtaler.

7 Skatte- og dokumentavgiftsfritak ved omdannelse av enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper til aksjeselskap

7.1 Innledning

Det har lenge vært mulig å foreta omdanning av enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper til aksjeselskap skattefritt. Fra og med 1. januar 2016 kan man også få fritak for dokumentavgift. Mange hadde ventet på denne muligheten, og har omdannet selskaper etter regelendringen.

7.2 Hvorfor skal man omdanne?

Aksjeselskapsformen har flere fordeler kontra ansvarlige selskaper og enkeltpersonforetak. I tillegg til at aksjonærene ikke har ansvar for selskapets forpliktelser i aksjeselskaper, oppleves aksjeselskapsformen som mer kjent og enklere å praktisere. Ikke minst i forhold til skatterapporteringen.

Frem til 1. januar 2016 var det ikke mulig å unngå dokumentavgift ved denne typen omdanninger som omfattet fast eiendom. Dette har resultert i at en rekke virksomheter, spesielt ansvarlige selskaper i eiendomssektoren, har avventet å omdanne for å slippe dokumentavgiften. Det har også medført at det finnes mange tomme deltakerlignede selskaper som kun har hjemmelen til eiendommen (såkalte «hjemmelsselskaper»), ettersom det har vært mulig å omdanne det selskapet som eier eiendommen, og som har de løpende inntektene og kostnadene knyttet til denne, skattefritt. Det gjeldende utvidede dokumentavgiftsfritaket gjelder nå ikke bare omdanninger, men eksempelvis også fusjon av ansvarlige selskaper mv.

7.3 Vilkår

For at den aktuelle omdanningen skal kunne åpne for både skattemessig kontinuitet og fritak for dokumentavgift, må følgende vilkår være oppfylt:

• Selskapet eller enkeltpersonforetaket som skal omdannes må drive virksomhet
• Omdannelsen må gjennomføres til et nystiftet aksjeselskap
• Det nye aksjeselskapet må stiftes i tråd med aksjelovens regler
• Det nye aksjeselskapet må overta alle eiendeler, rettigheter og forpliktelser fra det omdannede selskapet eller enkeltpersonforetaket
• Aksjekapitalen i det nystiftede aksjeselskapet kan ikke settes høyere enn netto skattemessig verdi av de eiendeler, rettigheter og forpliktelser som overføres til aksjeselskapet
• Omdanningen må skje til skattemessig kontinuitet på både selskaps- og eiernivå

Det er valgfritt om skattyter ønsker å påberope seg skattemessig kontinuitet, og det er ikke et vilkår for dokumentavgiftsfritak at selve omdannelsen faktisk gjennomføres med skattemessig kontinuitet. Det avgjørende er at den gjennomføres i tråd med vilkårene for å få skattemessig kontinuitet. Man kan altså få dokumentavgiftsfritak, selv om omdanningen gjøres som en skattepliktig transaksjon, typisk fordi selskapet sitter på latente tapsposisjoner.

Omdanning med skattemessig kontinuitet kan bare gjøres med virkning fra 1. januar i et inntektsår. For å få gjort omdanningen med virkning for det aktuelle året må omdanningen gjøres før 1. juli dette året, det vil si at melding om stiftelse (eller kapitalforhøyelse) må være sendt Foretaksregisteret innen den datoen. Oversittes fristen kan en omdanning tidligst gis effekt fra og med det påfølgende året.

7.4 Rettsvern til eiendom

Dersom det gjennomføres fusjoner som medfører at hjemmelen til en eiendom forenes med selve eiendommen, er det viktig å være klar over vilkårene for at et selskap skal få rettsvern til eiendommen. Når hjemmelen tinglyses på ny eier, er det et vilkår for rettsvern at det skjer samtidig med at ny eier får eiendomsretten til eiendommen. Det er altså ikke tilstrekkelig at hjemmelen og eiendommen ligger i samme selskap. Slikt rettsvern kan man oppnå ved en såkalt sikringsfusjon, der hjemmel og eiendom overføres til det overtakende selskapene ved den samme transaksjonen.

Problemstillingene rundt rettsvern er aktuelle ved konkurs hos tidligere eier eller hjemmelshaver eller utlegg fra disses kreditorer. Det har vært flere saker der dette har fått dramatiske konsekvenser for eier av en eiendom, ved at konkursboet eller utleggstaker har fått beslag i eiendommen til tross for at eier også hadde kontroll over hjemmelen.

8 Rentebegrensningsregelen

8.1 Innledning

I 2014 ble det innført regler som begrenser rentefradrag på lån mellom nærstående parter. Formålet har vært å forhindre strukturer der skattepliktig inntekt kan hentes skattefritt ut av Norge som renter på interne lån fra utenlandsk eier. Fra 2019 er det foretatt vesentlige endringer i rentebegrensningsreglene for konsern, herunder unntak for å ikke ramme konsern som ikke er omfattet av formålet, typisk helnorske konsern.

8.2 Nærståenderegelen – gjelder kun interne renter

Rentebegrensningsregelen innebærer at skattyters renter på gjeld til nærstående selskaper ikke er fradragsberettiget i tilfeller hvor netto interne rentekostnader overstiger 25 % av «skattemessig EBITDA» (alminnelig inntekt, tillagt netto rentekostnader og skattemessige avskrivninger).

Som nærstående part anses selskap som er direkte eller indirekte eid eller kontrollert, altså eier- eller stemmeandel på minst 50 %. Rentebegrensningsregelen kommer kun til anvendelse dersom netto rentekostnader overstiger et terskelbeløp på kr 5 millioner.

Hvis en nærstående har stilt sikkerhet for et eksternt lån, regnes dette som et internt lån. Sikkerhet stilt av datterselskap (oppstrømsgaranti) innebærer derimot ikke at et eksternt lån anses som internt.

Avskåret rentefradrag kan fremføres til fradrag i de 10 påfølgende inntektsårene innenfor fradragsrammen det enkelte år.

8.3 Konsernregelen – eksterne renter omfattes

Fra og med 2019 er det innført en ny rentebegrensningsregel som kun gjelder i konsern. Konsernregelen begrenser også fradrag for eksterne renter, ikke bare interne. Formålet er å ramme multinasjonale konsern som benytter ekstern gjeld til overskuddsflytting, ved at gjeld belastes land med normal eller høy skattesats, fremfor land med lav skattesats.

Som for den opprinnelige rentebegrensningsregelen («nærståenderegelen») er fradragsrammen 25 % av «skattemessig EBITDA». I konsernregelen er imidlertid terskelbeløpet på kr 25 millioner for konsernet som helhet. Er samlet netto rentefradrag for konsernet under kr 25 millioner, blir det ingen rentebegrensning.

8.4 Unntaksregelen

Fra og med 2019 gjelder også en egenkapitalbasert unntaksregel for konsern. For praktiske formål innebærer dette at helnorske konsern ikke rammes av rentebegrensningsreglene.

Er det derimot utenlandske eiere eller andre utenlandske selskaper i konsernet, kommer rentebegrensningsreglene til anvendelse dersom egenkapitalandelen i den norske delen av konsernet er lavere enn egenkapitalandelen i konsernet som helhet (det globale konsernet).

8.5 Forholdet mellom nærståenderegelen og konsernregelen

Konsernregelen går foran nærståenderegelen, og gjelder der regnskapene året før inntektsåret er konsolidert eller der regnskapene skulle vært konsolidert etter IFRS dersom denne regnskapsstandarden hadde blitt benyttet. Hvis det ikke skulle vært ført konsernregnskap gjelder nærståenderegelen. Man kan også få en situasjon der begge regelsettene gjelder, men for ulike deler av selskapsgruppen.

9 Finansskatt

9.1 Innledning

Fra og med inntektsåret 2017 ble det innført en finansskatt. Dette for å motvirke svakheter ved merverdiavgiftsunntaket for finansielle tjenester, herunder vridning i produksjon og forbruk og insentiv til egenproduksjon av tjenester i finansforetak. 

For finanssektoren består finansskatten av to elementer: 

• En skatt på lønnsgrunnlaget i finanssektoren, med samme regler for beregning, saksbehandling og innkreving mv. som for arbeidsgiveravgiften. Skattesatsen er foreslått satt til 5 prosent. 
• Videreføring av overskuddsbeskatningen i sektoren på 2016-nivå, det vil si at skatten på alminnelig inntekt for finansnæringen fortsatt er 25 prosent.

9.2 Hvem rammes?

Finansskatten skal i utgangspunktet omfatte alle virksomheter med ansatte som utfører en eller flere aktiviteter innenfor næringsområde K, «Finansierings- og forsikringsvirksomhet», i Statistisk sentralbyrås Standard for næringsgruppering (SN2007). Dette omfatter 
virksomheter med aktiviteter innenfor følgende områder:

• Bankvirksomhet
• Holdingselskap
• Verdipapirfond, investeringsselskap ol.
• Annen finansieringsvirksomhet, herunder finansiell leasing og annen kredittgivning
• Forsikring, herunder både livs- og skadeforsikring
• Gjenforsikring
• Pensjonskasser
• Tjenester tilknyttet finansieringsvirksomhet, herunder administrasjon av finansmarkeder, verdipapirmegling mv.
• Tjenester tilknyttet forsikringsvirksomhet og pensjonskasser, herunder risiko- og skadevurdering og forsikringsformidling
• Fondsforvaltningsvirksomhet

Det er ikke registreringen hos Statistisk sentralbyrå som er avgjørende, men den aktiviteten man faktisk utøver. Virksomheten må ha ansatte for å rammes.

Fra dette brede utgangspunktet er det foreslått tre unntak.

9.3 Unntak for virksomheter med liten grad av K-aktiviteter

Virksomheter som bare i liten grad utøver finansielle aktiviteter («K-aktiviteter») skal skjermes fra finansskatt. Grensen er satt hvor virksomhetens totale lønnskostnader fra merverdiavgiftspliktige tjenester utgjør 30 prosent eller mindre. Ved vurderingen av om virksomhetens K-aktiviteter overstiger 30 prosent av dens totale lønnskostnader, er det merverdiavgiftsgrunnlaget for foregående år som skal legges til grunn.

9.4 Unntak for virksomheter med høy grad av merverdiavgiftspliktig virksomhet innenfor næringshovedområde K

Enkelte typer finansielle tjenester, for eksempel finansiell leasing og skadeoppgjør, er ikke omfattet av merverdiavgiftsunntaket. Dette er merverdiavgiftspliktige tjenesteområder, og det er vurdert som uheldig om virksomheter som i stor grad driver merverdiavgiftspliktig virksomhet innenfor næringshovedområde K også skal rammes av finansskatten. Det er derfor gjort unntak for virksomheter der lønn mv. knyttet til merverdiavgiftspliktige K-aktiviteter overstiger 70 prosent av virksomhetens samlede opplysningspliktige lønnskostnader. 

9.5 Unntak for finansinstitusjoner som driver ikke-økonomisk aktivitet

Det er ikke ønskelig at virksomheter som utøver viktige samfunnsoppgaver, og som ikke er å anse som økonomisk aktivitet i EØS-rettslig forstand, skal rammes av finansskatten for den ikke-økonomiske delen av virksomheten. Virksomheter med innslag av ikke-økonomisk aktivitet kan derfor begrense beregningen av finansskatt på lønn til den delen av lønn mv. som er knyttet til den økonomiske virksomheten. 

Det er en forutsetning at slike virksomheter etablerer et klart regnskapsmessig skille mellom lønnskostnader mv. som er knyttet til henholdsvis økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet. Dersom virksomheten ikke dokumenterer skillet tilstrekkelig, kan det medføre at det må betales finansskatt av hele virksomhetens lønnsgrunnlag forutsatt at de øvrige vilkår for dette er oppfylt.

9.6 Tilpasninger

Finansskatten gir insentiver til tilpasninger. Blant annet kan det være aktuelt å gjøre grep for å komme under terskelverdien for virksomheter med liten grad av K-aktiviteter, eller over terskelverdien for virksomheter med høy grad av merverdiavgiftspliktig virksomhet innenfor næringshovedområde K.