Hurdalsplattformen

Hurdalsplattformen

Skattelettelser for de med inntekter under kr 750 000

Inntektsskatten skal reduseres for de med inntekter under kr 750 000. Selskapsskatten holdes uendret, og det er stor grad av symmetri mellom marginalskattene på kapitalinntekt, arbeidsinntekt og pensjonsinntekt. Det antas derfor at en reduksjon av inntektsskatt enten vil skje ved endringer i de tre laveste trinnene i trinnskatten (som alle er under kr 750 000 per i dag), eller ved økning av personfradraget (som er et skattefritt nedre beløp på kr 52 450 i 2021). Begge deler må i så fall skje i kombinasjon med en økning i de øverste trinnene i trinnskatten, for at slike endringer kun skal innebære skattelettelser for de med inntekter under kr 750 000.

Det er verdt å merke seg at Solberg II-regjeringen også foreslo reduksjoner i de to laveste trinnene i trinnskatten i statsbudsjettet for 2022, slik at en ny regjering kan forventes å gjøre reduksjonene noe større enn det som allerede er foreslått av den avtroppende regjeringen.

Det kan også tenkes at skattelettelser gis ved endring av eksisterende eller innføring av nye fradragsordninger, eksempelvis gjennom økning i foreldrefradraget og jobbfradrag for unge som ble foreslått i gårsdagens statsbudsjett for 2022.

Formuesskatt

Hurdalsplattformen slår fast at den påtroppende regjeringen skal gjøre formuesskatten mer rettferdig, ved at personer med høye formuer betaler mer i skatt samtidig som bunnfradraget økes.

Dette skal blant annet skje ved at aksjer og næringseiendom mv., og da antakelig også driftsmidler og andre formuesgoder i virksomhet, skal verdsettes til 80 %. Det sies imidlertid ikke noe om endringer i formuesskattesatsen, som er 0,85 % per i dag og som Ap under valgkampen sa at skulle økes til 1,1 %.

Hurdalsplattformen vil da medføre en reversering av gårsdagens forslag om å redusere verdsettelsen av aksjer mv. fra 55 % til 50 %.

Det sies imidlertid ikke noe om å jevne ut forskjellene i verdsettelse mellom ulike investeringer, som for eksempel investeringer på børsnoterte aksjer, som da verdsettes til 80 % av børskurs, og aksjer i selskaper notert på Euronext Growth, som verdsettes til 80 % av selskapets skattemessige formuesverdi.

Til slutt slår Hurdalsplattformen fast at kommuner som velger å nedjustere satsen i formuesskatten, ikke skal kompenseres for det. Det vil medføre at det i fremtiden ikke vil bli mulig å sette ned den kommunale delen av formuesskatten, slik eksempelvis Bø i Vesterålen har gjort.

Selskapsskatten holdes uendret på 22 %

Hurdalsplattformen slår fast at det skal føres en forutsigbar og ansvarlig skattepolitikk overfor næringslivet, og selskapsskatten skal holdes uendret på 22 % gjennom hele stortingsperioden.

Dermed vil ikke selskapsskatten settes videre ned, slik enkelte andre land har gjort, men heller ikke settes opp de nærmeste 4 årene.

Avskjære tilpasninger til dagens skattemodeller

Både blant politikere og i media har det vært mye fokus på uheldige tilpasninger til fritaksmetoden. Selv om de tilpasningene som omtales i stor grad er ulovlige, ved at man pådrar private kostnader i heleid selskap, varslet Solberg II-regjeringen i gårsdagens statsbudsjett at Skatteutvalget skal se nærmere på dette i sin rapport som fremlegges i 2022.

Vi antar at det er det samme som ligger i Hurdalsplattformen, når de vil utrede omfanget av tilpasninger til aksjonærmodellen og fritaksmetoden, samt hvilke tiltak som må til for å unngå slike utilsiktede tilpasninger.

Det kan derfor virke som om det ikke er noen fare for avvikling av fritaksmetoden, men at det var uttrykk for politisk retorikk under valgkampen.

Merverdiavgift på elbiler over kr 600 000

Som varslet under valgkampen, vil regjeringspartiene innføre merverdiavgift på beløpet over kr 600 000 ved kjøp av nye elbiler. Det vil si at det ikke blir merverdiavgift på de første kr 600 000 av nybilprisen, men alminnelig merverdiavgift på 25 % på nybilpris utover kr 600 000.

CO2-avgiften

Det er enighet i Hurdalsplattformen om at CO2-avgiften heves til kr 2 000 innen 2030. Det var bred politisk enighet om dette da klimameldingen ble behandlet på Stortinget, men FrP og Senterpartiet stemte imot.

I gårsdagens statsbudsjett for 2022, ble det foreslått å heve CO2-avgiften fra kr 591 til kr 766.

Internasjonale skatteforhold

Den påtroppende regjeringen vil intensivere Norges innsats i det internasjonale arbeidet for rett beskatning av multinasjonale selskaper. Dette skal gjøres ved å gjennomføre nasjonale tiltak for å beskytte skattegrunnlaget bedre, hindre monopoldannelser og sørge for at flernasjonale selskaper betaler riktig skatt til Norge. Dette er et arbeid som allerede pågår, og innebærer trolig ingen store endringer med en ny regjering.

Videre vil Støre-regjeringen utrede en egen omsetningsavgift på digital virksomhet og omvendt kreditfradrag for å bekjempe overskuddsflytting i multinasjonale konsern. I tillegg skal det utredes hvordan digitale tjenester kan skattlegges i landet der tjenesten leveres, og ikke i opphavslandet til selskapet som leverer tjenesten.

Den nye regjeringen vil også bekjempe skatteunndragelse og økonomisk kriminalitet, samt motvirke skatteomgåelse. Dette skal blant annet gjøres gjennom å styrke Skatteetaten, Økokrim og Arbeidstilsynet.

Det varsles også en utfasing av skatteamnestiordningen for å stimulere til raskere hjemflagging av store formuer. Dette er i tråd med forslag som Skatteetaten sendte til Finansdepartementet i juni i år.

Det grønne skiftet

Hurdalsplattformen slår også fast at mandatet og sammensetningen til utvalget for klimavennlige investeringer skal gjennomgås, med mål om å stimulere grønne investeringer og lange verdikjeder basert på fornybare ressurser i Norge. Dette kan være investeringer innenfor skog- og treforedling, fisk og fiskeforedling, karbonfangst og -lagring, hydrogen, havvind, vannkraft og grønn skipsfart. Dette skal lede til en grønn skattereform for næringslivet, som også skal sikre at fellesskapet får sin del av den fremtidige gevinsten ved investeringer som er muliggjort av statens bidrag til grønn omstilling.

Dette vil trolig innebære at staten går mer aktivt inn som eier i selskaper og prosjekter som kan bidra til det grønne skiftet, som for eksempel vindmølleparker til havs, nye vannkraftverk og anlegg for karbonfangst.

Det sies imidlertid lite om grønne skatteincentiver som kan motivere næringslivet til å investere mer og raskere i fornybar energi og andre deler av det grønne skiftet.

 

Les Hurdalsplattformen i sin helhet her.

Kontakt

Morten Hereng Christophersen
Partner | leder RSM Advokatfirma

Hvordan kan vi hjelpe deg?

Bruk gjerne vårt kontaktskjema for å sende inn dine spørsmål eller kommentarer. 

Kontakt oss