Hva bør du gjøre før årsskiftet?

Hva bør du gjøre før årsskiftet?
Før vi trer inn i 2022, er det enkelte grep du bør vurdere som kan spare deg for skatt. Det begynner imidlertid å haste dersom du ønsker å beslutte utbytte eller å gjøre en kapitalendring. Vær oppmerksom på at fristen for å melde kapitalendringer er allerede 6. desember.

Beslutt utbytte før årsskiftet

Utbytteskatten øker fra 1. januar 2022

I den nye regjeringens tillegg til statsbudsjett for 2022 er det foreslått at oppjusteringsfaktoren for aksjegevinst og utbytte til privatpersoner skal økes fra 1,44 til 1,6. Det innebærer at effektiv beskatning av utbytte øker fra dagens sats på 31,68 % (utbytte x 1,44 x 22 %) til 35,2 % i 2022. Det er en økning på 3,52 prosentpoeng, som medfører en økning i skattebelastningen på 11,1 %. 

For et utbytte på eksempelvis MNOK 10, utgjør dette NOK 352 000 i økt utbytteskatt. Å beslutte utbytte i 2021 vil derfor være gunstig hvis det er behov for å ta ut penger fra selskapet det nærmeste året. Vær likevel oppmerksom på at det ikke gis aksjeverdsettelsesrabatt på midler som tas ut.

Dersom man har MNOK 10 i banken i stedet for aksjer, så øker formuen med NOK 4 500 000 med verdsettelsesrabatten som gjelder for 2021 på 45 % og NOK 3 500 000 med den foreslåtte verdsettelsesrabatten på 35 % (som kan bli enda lavere gjennom budsjettforhandlingene). Med en formuesskattesats på 0,85 % for 2021 og 0,95 % foreslått i regjeringens tillegg til statsbudsjettet for 2022, gir dette en økt formuesskatt på hhv. NOK 38 250 for 2021 og NOK 33 250 for 2022.

Hva som skjer i 2023 og fremover er foreløpig uvisst, men signalene fra regjeringen er at formuesskatten skal videre opp og samarbeidspartiet SV ønsker også å heve skatt på utbytte ytterligere.

Gunstig å beslutte utbytte i 2021 med utbetaling i 2022

Det kalenderåret et utbytte vedtas, skal det også skattemessig tas til inntekt. På beslutningstidspunktet for utbyttet, må man ta i betraktning at aksjeloven krever at selskapet etter utbyttet fortsatt har en forsvarlig egenkapital og likviditet ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet.

En tilpasning som kan gjøres i forhold til formuesskatt på utbyttet, er at man vedtar utbyttet i 2021 med utdelingstidspunkt i 2022. Et utbytte som er besluttet, men hvor man ennå ikke har fått rett til utbetaling, skal ikke  medregnes som formue før retten til utbetaling foreligger (men inntektsføring skal likevel foretas i 2021).

Utbytte som vedtas i 2021 med angitt utbetaling i 2022, vil dermed ikke anses som formue for en aksjonær som er privatperson i skattemeldingen for 2021.

Dersom utbyttet derimot er forfalt, men ikke utbetalt ved årsskiftet, vil det være en formuesskattepliktig fordring for mottaker. Merk ellers at aksjeloven krever at utbytte skal utbetales innen seks måneder fra beslutningstidspunktet.

Mulig å endre verdsettelsestidspunkt for aksjer

Ettersom privatpersoner har frist for å levere skattemelding tidligere på året enn selskaper, skal privatpersoner bruke den formuesverdien som fremgår av selskapets skattemelding året før inntektsåret. I skattemeldingen for 2021, som skal leveres i april/mai 2022, vil det altså være formuesverdien til selskapet fra skattemeldingen for 2020 som legges til grunn.

Det er imidlertid mulig å endre verdsettelsestidspunktet for selskaper fra 1. januar 2021 til 31. desember 2021 dersom man gjennomfører en kapitalforhøyelse eller kapitalnedsettelse i selskapet. Dette unntaket fra hovedregelen skal sikre at verdier som enten tas inn eller ut av selskapet, også blir reflektert i formuesverdsettelsen av aksjene det aktuelle året.

Unntaket gir dermed selskapet, eller aksjonærer med bestemmende innflytelse over selskapet, mulighet til å velge det mest gunstige verdsettelsestidspunktet for aksjene. En endring av verdsettelsestidspunktet kan for eksempel være gunstig for personlige aksjonærer som eier børsnoterte aksjer gjennom et ikke-børsnotert aksjeselskap, dersom aksjekursen har sunket i verdi.

For at bestemmelsen om endring av verdsettelsestidspunkt skal komme til anvendelse, må aksjekapitalen endres. Det er altså ikke tilstrekkelig at overkursen settes ned. Det har vært lite gjennomskjæringspraksis på dette, og det bør det også være ettersom en endring av verdsettelsestidspunktet gir en riktigere formuesverdi ved at aksjer verdsettes på samme tidspunkt som andre formuesgoder. Det er likevel antatt at kapitalendringen ikke bør være symbolsk.

For å finne ut om det er en fordel å bruke formuesverdien per 1. januar eller 31. desember, må selskapet simulere forventet formuesverdi. For enkelte selskaper vil det kunne være krevende å foreta en slik simulering på grunn av størrelsen og kompleksiteten på selskapet. For andre selskaper er det imidlertid enklere å ta stilling til hvilket tidspunkt formuesverdien var lavest. Dette er eksempelvis tilfellet hvis selskapets finansielle investeringer, leieinntekter eller lignende, har økt eller sunket betraktelig i løpet av inntektsåret, eller hvis selskapet har gått med betydelige overskudd eller underskudd.

En kapitalforhøyelse vil være den enkleste måten å endre verdsettelsestidspunktet, ettersom det kan gjennomføres uten kreditorfrist. Det er dermed fortsatt mulig å rekke å melde en kapitalforhøyelse innen fristen 6. desember. Kapitalforhøyelser krever imidlertid endring av selskapets vedtekter, og en beslutning i generalforsamlingen og melding til Foretaksregisteret vil derfor være nødvendig.

Konsern bør unngå at enkeltselskaper har negativ formuesverdi

Konsern som ikke er børsnotert og har private eiere, bør passe på at ingen selskaper i konsernet har negativ formuesverdi. Selv om et selskap har negativ formuesverdi, kan ikke aksjenes verdi settes lavere enn null. Dermed blir formuesverdien på konsernet som helhet høyere enn nødvendig, og eierne vil få unødvendig høy formuesskatt.

I de fleste tilfeller kan negativ formuesverdi i enkelte konsernselskaper unngås ved å kapitalisere selskapene med egenkapital fremfor fremmedkapital (gjeld). Dermed kan man også kapitalisere opp selskaper med negativ formuesverdi innen fristen til Foretaksregisteret 6. desember.

 


Meld deg på vårt nyhetsbrev her: 

 

Kontakt

Morten Hereng Christophersen
Partner | leder RSM Advokatfirma
Andrea Utne Tveter
Advokatfullmektig
Sofia Intveen
Advokatfullmektig

Hvordan kan vi hjelpe deg?

Bruk gjerne vårt kontaktskjema for å sende inn dine spørsmål eller kommentarer. 

Kontakt oss