Inntektsskatt

Lønnsjusteringer i satser og grenser

Flere satser og grenser lønnsjusteres, blant annet personfradraget (fra kr 52 450 til kr 54 000), nedre grense i trygdeavgiften (fra kr 59 650 til kr 61 450) og øvre grense i minstefradraget (fra kr 106 750 til kr 109 950 for arbeidstakere og fra kr 88 700 til kr 90 800 for pensjonister). I tillegg økes satsen for minstefradrag fra 46 % til 48 % for lønnsinntekt, og fra 37 % til 40 % for pensjonsinntekt.

For å styrke økonomien til familier med flere små barn, foreslår regjeringen å øke foreldrefradraget for utgifter til pass og stell av barn under 12 år til kr 25 000 per barn (tidligere kr 25 000 bare for det første barnet, og deretter kr 15 000 per barn).

Trinnskatt

Trinnskatten er en progressiv skatt på lønn, trygd, pensjon og næringsinntekt, før fradrag. Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen for trinn 1 (kr 190 350 – kr 267 900) fra 1,7 % til 1,4 %, og for trinn 2 (kr 267 900 – kr 670 800) fra 4 % til 3,8 %. Skattesatsen for trinn 3 og trinn 4 endres ikke.

Jobbfradrag for unge

Regjeringen foreslår et nytt jobbfradrag for unge, som skal gjøre det mer lønnsomt for unge å jobbe, både for de som skal ut i arbeid og for unge arbeidstakere som allerede er i arbeid. Forslaget har sin bakgrunn i at sysselsetningen blant unge har gått ned de siste 20 årene. Tiltaket må sees i sammenheng med regjeringens øvrige grep som skal sikre unge arbeid, herunder andre utdannings- og kompetansetiltak.

Jobbfradraget medfører at unge mellom 17 og 29 år får en reduksjon i grunnlaget for lønnsskatt (alminnelig inntekt) med inntil 23 500 kroner årlig. Dette vil gi en skattelettelse på inntil 5 170 kr per år. Fradraget vil gis i arbeidsinntekt og næringsinntekt, men som hovedregel ikke i trygdeinntekter. Fradrag gis imidlertid også for den som mottar sykepenger og foreldrepenger.

For arbeidsinntekt som overstiger kr 300 000, vil fradraget reduseres med 10 %. For unge med arbeidsinntekt over kr 535 000 vil det ikke gis noe jobbfradrag. En slik ordning sikrer utjevningseffekter og tilgodeser lavinntektsgrupper.

Regneeksempel - jobbfradrag for unge

Maksimalt fradrag er 23 500 kroner. Fradraget blir redusert med 10 prosent av arbeidsinntekten som overstiger kr 300 000. Med en arbeidsinntekt på kr 350 000 blir fradraget dermed redusert med:

(kr 350 000 – kr 300 000) × 10 % = kr 5 000

Fradraget blir da: kr 23 500 – kr 5 000 = kr 18 500

Siden skattesatsen på alminnelig inntekt er 22 %, blir skattelettelsen:

Kr 18 500 × 22 % = kr 4 070

Skattereglene for boligselskap – leie til eie

I de senere årene er det blitt utviklet flere modeller som kan bidra til å hjelpe førstegangskjøpere inn på boligmarkedet. For å få mer ensartede regler, sendte departementet 21. mai 2021 på høring et forslag om at reglene for skattlegging på deltakernivå av boligselskap endres, ved at utleie av boenhet innenfor et leie til eie-konsept, på nærmere vilkår, kan likestilles med utleie fra personlige andelseiere.

Etter forslaget skal det nye unntaket for boligutviklers utleie begrenses til utleie gjennom en leie til eie-modell. Med leie til eie menes utleie til fysiske personer som innenfor en forhåndsbestemt periode gis rett til å kjøpe andelen. Det stilles ikke krav om at prisen for andelen er fastsatt på forhånd, men det må være avtalt hvilke prinsipper prisen skal fastsettes etter.

Forslaget innebærer at utleiers leieinntekter fra boenheter som eies av en nærmere bestemt krets utleiere og inngår i en leie til eie-ordning, kan regnes som leieinntekter fra andelshavere etter utleiegrensen på 85 % i skatteloven § 7-3 (3). I tillegg foreslås det at utleie fra juridiske personer som kan eie andeler i borettslag etter burettslagslova § 4-2 første og annet ledd og § 4-3, kan likestilles med utleie fra personlig andelshaver.

Leietakere i en leie til eie-ordning som er omfattet av forslaget, blir skattemessig
behandlet på samme måte som leietakere utenfor slike ordninger. Leietaker får ikke inntektsfradrag og skal ikke skattlegges for formue. Retten til å bli eier av boenheten til en forhåndsbestemt pris anses i utgangspunktet som en opsjon. En slik opsjon behandles imidlertid ikke som et eget formuesobjekt, og vilkårene vil bli utformet på en måte som gjør at kjøpsretten ikke kan omsettes.

Ikrafttredelse

Alle endringer foreslås å få virkning fra og med inntektsåret 2022.
 

Regjeringens forslag knyttet til inntektsskatt kan leses i sin helhet her.