Linkedin
Facebook
Email
more
Det er en vanskelig tid for mange næringsdrivende. - Skatteetaten bør la tvilen komme dem til gode, mener advokatene Johan K. Engelschiøn og Morten H. Christophersen. De mener kompensasjonsreglene kan forstås ulikt, og at Skatteetaten i enkelte tilfeller tolker forskriften om kompensasjonsordningen snevert.
Les hele kronikken deres i Finansavisen.
Skrevet av Johan K. Engelschiøn og Morten H. Christophersen | Finansavisen 22. april 2021
Da Norge ble stengt våren 2020, ble det innført en kompensasjonsordning for foretak som har opplevd et stort omsetningsfall som følge av covid-19. Det som blir kompensert er uunngåelige, faste kostnader, og det er varslet at Skatteetaten vil kontrollere søknader om kompensasjon.
Skatteetaten er nå godt i gang med sitt kontrollarbeid, og flere opplever at kompensasjonen blir redusert fordi de har rapportert feil, misforstått reglene eller har tolket reglene på en annen måte enn etaten.
Både feil og misforståelser kan skje, og trenger ikke skyldes at noen bevisst forsøker å berike seg selv på det offentliges bekostning. Derfor bør Skatteetaten være forsiktig med å ilegge administrative sanksjoner. Det er en vanskelig tid for mange næringsdrivende. Skatteetaten bør la tvilen komme dem til gode.
Reglene er «firkantede», og myndighetene var klar over at reglene kunne slå uheldig ut da de ble innført.
Det veide imidlertid tyngre å få på plass en kompensasjonsordning som favnet bredt på kort tid. Men selv kompensasjonsreglene kan forstås ulikt, og Skatteetaten tolker i enkelte tilfeller forskriften om kompensasjonsordningen snevert. Det er svært uheldig, og for oss uforståelig, at Skatteetaten kan legge opp til en snevrere tolkning enn det som fremgår av ordlyden i forskriften.
Kompensasjonsordningen ble vedtatt uten det vanlige og grundige lovforarbeidet. Dermed er det ikke mange kilder som kan gi svar eller veiledning ved usikkerhet om hvordan reglene skal forstås. Det sterke legalitetsprinsippet vi har i Norge tilsier at myndigheten da ikke bør tolke reglene snevert, men ut fra hovedformålet om å hjelpe bedrifter i en vanskelig tid. Det er også grunn til å minne om at kompensasjonsordningen uansett bare dekker deler av de tap og ulemper næringslivet påføres.
Revisorer og regnskapsførere har fått rollen som «førstelinje» for kontroll av kompensasjonssøknader. Når både næringsdrivende og revisor/regnskapsfører tolker bestemmelsene om hva som er uunngåelige faste kostnader på en annen måte enn Skatteetaten, kan det være grunn til å tenke seg godt om og invitere til dialog for å finne gode løsninger, heller enn å varsle tilbakebetaling av kompensasjon med administrative sanksjoner.
