Norge
Languages

Languages

Kryptovaluta og skatt

shutterstock-146194115.jpg

Artikkel oppdatert 5.6.2018


Innhold:

  1. Innledning

  2. Skatteplikt?

  3. Tidfesting – når skal man betale skatt?

  4. Gevinstberegning – hvor mye skal man skatte av?

  5. Fradrag for kostnader gir redusert skattepliktig inntekt

  6. Fradrag for tap

  7. Gevinst- og tapsberegning også ved bruk av kryptovaluta

  8. Virksomhetsinntekt eller kapitalinntekt?

  9. Organisering – bør man ha et aksjeselskap?

  10. Initial Coin Offering (ICO)

  11. Merverdiavgift

  12. Formueskatt

  13. Rapportering og dokumentasjon


 

Innledning

For de fleste var nok «kryptovaluta» et fremmedord ved inngangen til 2017. Det digitale betalingsmiddelet har eksistert siden «Satoshi Nakamoto» lanserte Bitcoin i 2008/09. Flere kryptovalutaer har kommet siden den gang. I løpet av 2017 har handelen med Bitcoin, Ripple, Ethereum og andre kryptovalutaer skutt i været, og som et resultat av dette har mange tjent mye penger på kryptovaluta. Hvordan inntekt knyttet til kryptovaluta beskattes er dermed aktuelt for mange.

Per i dag ser det ikke ut som Skatteetaten skiller mellom ulike former for kryptovaluta når det gjelder beskatning, men det kan godt tenkes at dette vil endre seg etter hvert som blockchain teknologi blir mer brukt til ”smartkontrakter”, ”tokens” fra ICOer, osv. Det er derfor viktig å gi opplysninger til Skatteetaten om den aktiviteten man driver med, særlig hvis man driver med noe som skiller seg i stor grad fra de mest kjente kryptovalutaene.

Skatteplikt?

I diverse fora stilles det spørsmål om kryptovaluta er skattepliktig, og svaret er JA. Det er nok ingen tvil om at inntekter som stammer fra kryptovaluta er skattepliktig, men dette reiser en rekke andre problemstillinger som når skatteplikt oppstår (tidfesting), hvor stor gevinsten skal være, hvilke kostnader som er fradragsberettiget, osv. Vi omtaler de viktigste temaene i denne artikkelen.

Tilbake til innholdsfortegnelse

Tidfesting – når skal man betale skatt?

Tidfesting av inntekt ved salg, samt ”bytte” i annen kryptovaluta

Et viktig spørsmål er når skatteplikt oppstår. De fleste formuesgoder beskattes først når man realiserer dem. Man beskattes ikke for verdistigningen i seg selv. Det gjelder eksempelvis for aksjer; har man aksjer og verdien dobler seg i løpet av et år, så skal man ikke oppgi den verdistigningen til inntektsbeskatning. Den dagen man selger aksjene blir imidlertid gevinsten skattepliktig, og må føres opp i skattemeldingen (det som tidligere het selvangivelsen). Det samme gjelder for kryptovaluta.

At kryptovaluta er skattepliktig når den veksles inn i tradisjonell valuta, opplever de fleste som naturlig. Det er ikke like klart at de samme reglene gjelder når man selger en kryptovaluta og kjøper en annen, men Skatteetaten har uttalt at også ”bytte” av kryptovaluta er skattepliktig. Dette er viktig å huske når man handler kryptovaluta, slik at man setter av penger til å betale skatten og at man sparer på den dokumentasjonen Skatteetaten krever.

Tidfesting av inntekt fra ”mining”

Når det gjelder utvinning av ny kryptovaluta, såkalt «mining», blir man skattepliktig for verdien av kryptovaluta på tidspunktet man mottar kryptovalutaen. Det er derfor viktig løpende å føre oversikt over hvor mye valuta som mottas, verdien av den og til hvilket tidspunkt, samt spare på den dokumentasjonen Skatteetaten krever. Også for ”minet” kryptovaluta er det viktig å huske å sette av penger til å betale skatten.

Fradrag for tap

I den grad gevinst og inntekt ved kjøp, salg og utvinning av kryptovaluta er skattepliktig, vil normalt også tilvarende tap og underskudd være fradragsberettiget. Fradragsrett for underskudd forutsetter imidlertid at det man driver med ikke anses som hobby, og at virksomheten er egnet til å gå med overskudd over tid. Man får heller ikke tilbake penger fra staten dersom man har underskudd, men kan fremføre det til «motregning» mot overskudd senere år.

Tilbake til innholdsfortegnelse
 

Gevinstberegning – hvor mye skal man skatte av?

Det er ikke nødvendigvis det beløpet man mottar når man selger kryptovaluta, som er skattepliktig og skal oppgis i skattemeldingen . Det som skal beskattes, er den gevinsten man har hatt. Det vil si det man fikk betalt når man solgte kryptovaluta, fratrukket det man kjøpte den samme kryptovalutaen for. Kostnader man har hatt i forbindelse med kjøp og salg av kryptovalutaen, vil også kunne trekkes fra ved gevinstberegningen.

Hvis man har ervervet kryptovaluta på flere tidspunkter og ikke selger alt man har, kan man tenke seg flere måter å beregne gevinsten på. For aksjer gjelder eksempelvis et prinsipp om at de aksjene som er kjøpt først også anses solgt først. Noe tilsvarende prinsipp gjelder ikke for kryptovaluta. Skatteetaten har uttalt at man fritt kan velge hvilken kryptovaluta som anses solgt. Det er en gavepakke til alle som handler med kryptovaluta, siden man da kan velge å anse den kryptovalutaen med høyest kostpris som solgt først. Det kan imidlertid tenkes at Skatteetaten endrer standpunkt til dette, så man bør følge med på denne utviklingen.

Det som nok er enklest for de fleste, er å beregne et gjennomsnitt av kostprisen på den aktuelle kryptovalutaen, og benytte denne ved gevinstberegningen. En slik løsning må være innenfor dagens regelverk, ettersom det er mindre gunstig enn full valgfrihet.

Ved utvinning av ny kryptovaluta («mining») har man imidlertid ikke noen kostpris, og hele inntekten vil dermed være skattepliktig, riktignok fratrukket fradragsberettigede kostnader. Ved senere salg av kryptovaluta mottatt ved «mining», vil imidlertid kostprisen være den verdien kryptovalutaen hadde på det tidspunktet man mottok den, og som allerede skal være beskattet når den ble mottatt.

Gevinst og tap, samt inntekt ved ”mining”, må fastsettes i norske kroner. Det er ikke uvanlig å handle i utenlandsk valuta, for eksempel amerikanske dollar (USD). Man får da en valutaeffekt i form av en gevinst eller et tap på kursendringen av USD når man omregner til norske kroner (NOK), som kommer i tillegg til gevinst eller tap på selve kryptovalutaen. Valutaeffekten skal medregnes ved beregningen av gevinst eller tap for kryptovalutaen, og ikke beskattes for seg selv. Man skal med andre ord ikke foreta en separat gevinst-/tapsberegning for valutaeffekten. I den dokumentasjonen man sparer på, er det dermed viktig også å vise valutaeffekten i gevinst-/tapsberegningen.

Tilbake til innholdsfortegnelse

Fradrag for kostnader gir redusert skattepliktig inntekt

Som hovedregel får man fradrag for kostnader man pådrar seg for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt. Det kan for eksempel være leie av lokaler, strømkostnader, osv. Det må skilles mellom kostnader som er fradragsberettiget når de oppstår, og kostnader som må aktiveres som en del av kostprisen for kryptovalutaen og dermed først blir fradragsberettiget når kryptovalutaen selges.

Grensen mellom hva som er private kostnader og kostnader pådratt i forbindelse med skattepliktig inntekt kan være vanskelig å trekke, og det er viktig å være bevisst på dette skillet dersom man krever fradrag for kostnader. Driver man for eksempel virksomheten hjemme, kan det være vanskelig å identifisere hvor store strømkostnader som gjelder virksomheten. Man bør derfor organisere seg slik at man unngår sammenblanding, og har god dokumentasjon på de kostnadene man krever fradrag for. Det er også en del spesialregler for enkelte kostnader, som for eksempel kostnader til hjemmekontor.

Hva slags kostnader man krever fradrag for kan også ha betydning for vurderingen av om man driver virksomhet, som vi omtaler nærmere under.

Kostnadene ved å komme i gang med en virksomhet er også fradragsberettiget, men investeringer er ikke fradragsberettiget umiddelbart. Det gjelder typisk for såkalte driftsmidler, som omfatter blant annet datamaskiner og utstyr. Driftsmidler må aktiveres, og deretter oppnår man fradrag gjennom avskrivninger. Det vil si årlig kostnadsføring av deler av investeringskostnadene i driftsmidlene, for tenkt slit/elde eller at driftsmidlene taper seg i verdi. Avskrivningene følger skattelovens saldoregler, som eksempelvis slår fast at kontormaskiner o.l. skal avskrives med 30 % av den skattemessige restverdien hvert år.

Tilbake til innholdsfortegnelse
 

Gevinst-/tapsberegning også ved bruk av kryptovaluta

Skatteetaten har uttalt at dersom man bruker kryptovaluta, for eksempel for å kjøpe en forbruksvare eller aksjer, skal man også foreta en gevinst-/tapsberegning. Dersom man har hatt gevinst på den kryptovalutaen man bruker ved kjøpet, utgjør gevinsten en skattepliktig inntekt som man skal oppgi i skattemeldingen. Dersom man har hatt tap på den kryptovalutaen man bruker ved kjøpet, har man fradragsrett for tapet.

 

Virksomhetsinntekt eller kapitalinntekt?

Virksomhetsinntekt beskattes med inntil 49,9 % i 2018, mens kapitalinntekt i en del tilfeller beskattes så lavt som 24 % i 2017 og 23 % i 2018. Det gjelder for eksempel renteinntekter og kryptovaluta, men ikke aksjeutbytte eller aksjegevinst som skal oppjusteres for å oppnå en effektiv beskatning på ca. 30 %. Det er dermed av stor betydning om man anses å drive virksomhet eller om inntekt fra kryptovaluta anses som kapitalinntekt, samt om man oppnår inntektene privat eller om de opparbeides i et selskap.

Ved utvinning av ny kryptovaluta («mining») ser det ut til at Skatteetaten mener at inntekten skal beskattes som virksomhetsinntekt. Selv om denne prosessen kanskje ikke er så arbeidskrevende på daglig basis, så er det både tidkrevende å sette opp systemet for å «mine» og det er ressurskrevende for de datamaskinene som utfører jobben. Det er imidlertid ikke opplagt at alle tilfeller av ”mining” skal beskattes som virksomhetsinntekt, så dette bør vurderes konkret. Hvis man mener at man ikke driver virksomhet gjennom den ”miningen” man driver, bør man enten begrunne det i vedlegg til skattemeldingen eller anmode om en bindende forhåndsuttalelse for å få avklart spørsmålet.

Dersom man driver virksomhet skal man levere skattemelding med næringsoppgave og enkelte andre vedlegg, enten man driver virksomheten personlig (enkeltpersonforetak) eller gjennom et selskap. Man bør også vurdere hvordan det er hensiktsmessig å organisere seg, altså om man bør opprette aksjeselskap eller en annen selskapsform, eller om det er like greit å drive virksomheten personlig.

Hvis man derimot har investert i kryptovaluta uten å drive med ”mining”, er det mer usikkert om det anses som virksomhet eller om inntekter skal beskattes som kapitalinntekt. Dette vil avhenge av omfanget av den handelen man driver med, og vil bero på en konkret vurdering. Man skal drive en betydelig aktivitet før handel med kryptovaluta anses som virksomhet, så de fleste som handler med kryptovaluta skal nok beskatte inntekter som kapitalinntekter. Det er imidlertid viktig å foreta en konkret vurdering av dette, og i mange tilfeller bør man søke råd om hvordan man skal forholde seg og hva det bør opplyses om i forbindelse med skattemeldingen, evt. om det bør innhentes en bindende forhåndsuttalelse.

I enkelte tilfeller vil det være av så stor betydning om man driver virksomhet eller ikke, at det bør anmodes om en bindende forhåndsuttalelse der skatteetaten binder seg til en skattemessig behandling basert på de faktiske opplysningene man oppgir. Dette kan også være en billig forsikring mot at Skatteetaten senere mener at man driver virksomhet, som kan resultere i et skattekrav man ikke har mulighet til å betale (for eksempel økning fra 23 % til 49,9 % skatt). Det er da viktig at de faktiske opplysningene stemmer, og at man argumenterer godt for det resultatet man mener er riktig – ellers risikerer man at Skatteetaten avgir en lite gunstig uttalelse. Det kan derfor være lurt å få hjelp av skatteeksperter til å skrive brevet der man anmoder om en bindende forhåndsuttalelse. Det er også viktig å merke seg at man må få en bindende forhåndsuttalelse før man foretar den aktuelle transaksjonen, det er altså ikke mulig å få bindende forhåndsuttalelser for hendelser som ligger tilbake i tid.

Tilbake til innholdsfortegnelse
 

Organisering – bør man ha et aksjeselskap?

Et viktig spørsmål når man starter opp en virksomhet eller har kapitalinntekter, er om man skal stifte et aksjeselskap for virksomheten. Det er slik at når man starter en virksomhet uten å ha noe selskap, driver man et enkeltpersonforetak. Et enkeltpersonforetak blir tildelt et organisasjonsnummer, og skal levere næringsoppgave og enkelte andre vedlegg. Det er da viktig å skille den virksomheten man driver fra sine private forhold, og man skal også levere en annen skattemelding for personlig næringsdrivende. Erfaringsmessig skjer det mye sammenblanding, og det kan få store negative konsekvenser om man har gjort feil. Derfor er det viktig å ha orden i økonomi og rapportering, selv om det er teknologi og kryptovaluta man ønsker å bruke tiden sin på.

Det er ikke opplagt at man bør organisere seg i et aksjeselskap fremfor et enkeltpersonforetak. I mange tilfeller kan organisering gjennom enkeltpersonforetak fremstå som en «enklere» løsning, dog medfører organisering gjennom et aksjeselskap enkelte fordeler. Hvis man skaper inntekter som man ønsker å reinvestere, enten gjennom «mining», kjøp og salg av kryptovaluta, eller på andre måter, innebærer selskapsskatten for aksjeselskaper på 24 % i 2017 og 23 % i 2018 en lavere løpende beskatning enn skatt på virksomhet (inntil 49,9 %).

For kapitalinntekt er skattesatsen imidlertid tilsvarende selskapsskatten. Men når man tar ut penger fra selskapet blir man beskattet med ytterligere ca. 30 %, som innebærer at det ofte vil være mer gunstig å ha kapitalinntekter på privat hånd, enn i et selskap. Hvis kapitalinntektene blir store, bør man imidlertid avklare med skattemyndighetene at det faktisk er kapitalinntekter man har, og ikke virksomhetsinntekter.

 

Initial Coin Offering (ICO)

En ICO er en måte å hente inn penger på, for eksempel til et selskap, der det utstedes såkalte ”tokens” i stedet for tradisjonelle finansielle instrumenter som obligasjoner, aksjer eller andeler. Ettersom en ICO i liten grad er lovregulert, er det stor variasjon i måten de organiseres på. Det må derfor vurderes konkret hvordan en ICO skal behandles skatte- og avgiftsmessig, og hvordan etterfølgende omsetning av ”tokens” skal beskattes. Det er ikke sikkert ”tokens” i alle tilfeller skal beskattes som de mest kjente kryptovalutaene, som er det Skatteetaten har sett på når de har utarbeidet sine nettsider og infoskriv.

Når det gjelder merverdiavgift i forbindelse med ICOer, må det vurderes konkret om det foreligger en avgiftspliktig omsetning og hva som i tilfelle er omsatt, herunder om det kan anses som en finansiell tjeneste som er unntatt merverdiavgift.

Tilbake til innholdsfortegnelse
 

Merverdiavgift

Omsetning av kryptovaluta er omfattet av unntaket for finansielle tjenester i merverdiavgiftslovens § 3-6, og er dermed unntatt merverdiavgift. Det gjelder også egen ”mining”, ref. fellesskriv fra Skattedirektoratet datert 17. april 2018.

En virksomhet som bare omsetter datakraft til andre for ”mining” skal imidlertid beregne merverdiavgift, ref. BFU av 6. februar 2018 og omtale i Merverdiavgiftshåndboken kapittel 3-6.

 

Formuesskatt

Alle formuesobjekter med omsetningsverdi som man eier ved utgangen av året, regnes som utgangspunkt som skattepliktig formue. Det gjelder også kryptovaluta, og det gjelder i utgangspunktet uansett hvor i verden eiendelen befinner seg.

Verdien fastsettes til omsetningsverdien per 1. januar i året etter inntektsåret – altså 1. januar i det året man skal levere skattemelding. Hvis man skal levere skattemelding for 2017, skal man dermed benytte verdien per 1. januar 2018. Den skattepliktige formuesverdien av kryptovaluta, vil da være hver enkelt kryptovaluta man eier multiplisert med kursen per 1. januar. Dersom kursen varierer mellom ulike handelsplattformer, må det være tilstrekkelig at man kan dokumentere verdien fra en handelsplattform og benytter den. Ved omregning fra fremmed valuta til norske kroner, skal Norges Bank sine valutakurser ved årsskiftet benyttes.

 

Rapportering og dokumentasjon

Formue, gevinst og tap knyttet til kryptovaluta blir ikke automatisk forhåndsutfylt i skattemeldingen. Dermed er man selv ansvarlig for å oppgi ev. formue, gevinst og tap. Unnlater man å oppi det, kan man risikere tilleggsskatt.

Dersom man eier kryptovaluta ved årets utgang, enten disse er «minet», kjøpt eller ervervet på annen måte, skal verdien av disse oppgis som formue i skattemeldingen under post 4.5.4 «Annen skattepliktig formue».

Dersom man har solgt kryptovaluta i løpet av året, må det foretas en gevinst-\tapsberegning. Gevinst oppgis i skattemeldingen under post 3.1.12 «Annen inntekt» og tap under post 3.3.7 «Andre fradrag».

Skatteetaten har også gitt retningslinjer for hvilken dokumentasjon man bør kunne legge frem på forespørsel, knyttet til handel med kryptovaluta (ikke nødvendig å sende inn eller legge ved skattemeldingen):

  • Transaksjonslogg eller annen dokumentasjon over realisert kryptovaluta fra formidlere/vekslere, inkl. kryptovalutaens adresser.
  • Dokumentasjon som viser dato for når den solgte kryptovalutaen er anskaffet, «minet» eller kjøpt, inkl. kryptovalutaens adresser og inngangsverdi.Logg fra «mining» i form av oversikt over antall ”minet” kryptovaluta, tidspunktet for når disse ble mottatt og «payout address».

Det anbefales å samle og lagre dokumentasjon allerede fra man begynner å kjøpe eller «mine» kryptovaluta, ettersom det kan være krevende å fremskaffe dette dersom Skatteetaten etterspør dokumentasjon i forbindelse med skattemeldingen eller senere kontrollarbeid. Det kan Skatteetaten gjøre flere år etter at transaksjonene fant sted.

Tilbake til innholdsfortegnelse
 


11. april arrangerte vi frokostseminar om temaet. Se presentasjonen fra seminaret her: 20180411_frokostseminar_om_kryptovaluta_og_skatt_-_oppdatert_etter_endringer_i_april_2018.pdf

Ønsker du å motta nyhetsbrev med nyheter, tips og erfaringer fra vår bransje, samt invitasjoner til arrangementer hos oss? Registrer deg her. 

Hvordan kan vi hjelpe deg?

Bruk kontaktskjema for å sende oss en melding eller få kontaktinformasjon til våre kontorer.

Kontakt oss