Linkedin
Facebook
Email
more
Etter et halvt år med usikkerhet la regjeringen i dag frem lovforslag om grunnrenteskatt på havbruk. Forslaget møter kritikk både fra venstre- og høyresiden, og oppdrettsnæringen selv omtaler endringene fra det opprinnelige forslaget som rent kosmetiske.
Tirsdag 28. mars er det lagt frem lovforslag om skatt på havbruk. Forslaget er noe endret fra forslaget som ble fremmet på siste høringsrunde, hvor Finansdepartementet mottok rundt 420 høringsinnspill.
Regjeringens forslag tar i hovedsak for seg utforming av grunnrenteskatten, avgifter tilknyttet produksjon og inntektsfordelingen mellom staten og kommunene.
Virkningstidspunktet er uendret, slik at skatten fremdeles skal gjelde fra 1. januar 2023. Dette til tross for at endelig innretning på skatten sannsynligvis først vil bli avklart etter Stortingets vedtakelse i juni 2023.
Hovedtrekkene i forslaget
Grunnrenteskatten:
- Den effektive skattesatsen settes ned til 35 prosent, fra 40 prosent i høringsforslaget.
- Regjeringen går bort fra høringsforslaget om normpriser basert på priser fra Nasdaq. Som en overgangsordning for 2023 skal selskapene selv fastsette fiskens markedsverdi ved merdkanten.
- For 2024 skal det opprettes et uavhengig prisråd som skal fastsette markedsverdien til laks, ørret og regnbueørret.
- Bunnfradraget foreslås satt til 70 millioner kroner. Bunnfradraget er marginalt økt fra høringsforslagets bunnfradrag, som var målt i tonn (4 000 -5 000 tonn tilsvarende ca. 50-70 millioner kroner).
- Negativ grunnrenteinntekt kan fremføres med rentetillegg, og kommer til fradrag i positiv beregnet grunnrenteinntekt senere år.
- Skatteverdien av en negativ grunnrenteinntekt skal utbetales ved opphør. Pantsetting av et opphørskrav skal vurderes nærmere av departementet.
- Det gis sjablongmessig fradrag for tillatelser kjøpt på auksjon i 2018/2020 og tildelt ved fastpris i 2020. Fradraget settes til 40 prosent av det innbetalte vederlaget til staten fordelt over fem år.
Produksjonsavgift:
- Produksjonsavgiften settes til 90 øre per kilo slaktet fisk.
- Forslaget om naturressursskatt videreføres ikke.
Inntektsfordeling (stat/kommune):
- Kommunens andel av auksjonsinntekter settes til 55 prosent, mot 40 prosent i høringsforslaget.
- Fylkesandelen i Havbruksfondet økes også fra 12,5 prosent til 20 prosent.
Av større betydning for eierne av oppdrettsselskaper foreslås det i tillegg at det ved verdsettelse av tillatelsene for formuesskatteformål gis en skatterabatt på 50 prosent av markedsprisen. Forslaget vil få stor betydning ved fastsetting av personlig formuesskatt. Regjeringen uttaler at verdsettelsesrabatten gis for å lette overgangen til økte totale skattebelastningen i næringen.
Hva innebærer det nye forslaget?
Få skattesaker har hatt like stor omtale som det grunnrenteskatt på havbruk har hatt det siste halvåret. Det opprinnelige høringsforslaget har vært svært omstridt, og skapt stor usikkerhet - ikke bare i oppdrettsnæringen, men også blant leverandører, investorer og andre.
Regjeringens nye forslag innebærer marginale justeringer fra høringsforslaget. Satsen for beregning av grunnrenteskatt settes ned med 5 prosentpoeng, mens bunnfradraget beholdes på nivå med anslaget i høringsnotatet. For 2023 vil selskapene selv fastsette pris på fisken, men fra 2024 skal prisen settes av et uavhengig prisråd. Prismodellen er dermed endret fra høringsforslaget. Forslaget om prisrådet er i liten grad utredet og er enda ikke sendt på høring. Etter det nye forslaget skal også priser på ørret og regnbueørret fastsettes av prisrådet. Regjeringen går dermed bort fra det opprinnelige forslaget om at inntekt fra ørret og regnbueørret skal baseres på faktiske omsetningspriser.
Selv om naturressursskatten skrotes, skal produksjonsavgiften settes opp fra 56 øre per kilo slaktet fisk til 90 øre per kilo slaktet fisk. Dette er mer enn en dobling siden avgiften ble innført i 2021, og en økning på nærmere 60 prosent fra det som ble vedtatt i budsjettforliket for 2023.
Regjeringen mener endringene skal sikre at oppdretterne får beholde mer av overskuddet, at vertskommunen sitter igjen med mer og at formuesskatten til eierne blir mindre. Endringene er imidlertid relativt marginale. Det fremstår dermed ikke som at innspillene fra næringen er blitt hensyntatt i særlig stor grad. I denne omgang fremstår vertskommunene som vinnerne, mens oppdrettsnæringen sammen med leverandører og andre samarbeidspartnere fremdeles vil være preget av mye usikkerhet.
