Nye regler om naturalytelser arbeidstakere mottar fra tredjeparter fra 2019

For å klargjøre og forenkle reglene om skatteplikt og rapporteringsforpliktelser for naturalytelser i arbeidsforhold ble det fremmet flere forslag om endringer i revidert nasjonalbudsjett for 2018. De foreslåtte lovendringene er vedtatt av Stortinget, men det gjenstår fortsatt noen åpne spørsmål som vil bli regulert i forskrift. Gjeldende fra og med 1. januar 2019 ble det blant annet vedtatt at rabatter og andre ytelser arbeidstakere mottar fra arbeidsgivers samarbeidspartnere er rapporteringspliktig arbeidsinntekt fra første krone. Arbeidsgiver pålegges å innberette fordelen, samt beregne og innbetale forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Arbeidsgivere bør derfor i løpet av høsten forberede seg på de forpliktelsene som pålegges fra årsskiftet.

 

Eksempler på ytelser som omfattes

• Bonuspoeng opptjent på jobbreise som brukes privat
• Påspanderte billetter til kulturarrangement i regi av en kunde
• Rabatt fra leverandør på materialer til privat bruk

 

Skatte- og rapporteringsplikt for naturalytelser mottatt fra tredjeparter

Fra og med 1. januar 2019 vil arbeidsgiver være forpliktet til å rapportere ytelser en arbeidstaker mottar fra arbeidsgivers «forretningspartnere». Eksempler på slike ytelser er håndverkeren som privat bruker arbeidsgivers rabatt på materialer, eller at man bruker bonuspoeng opptjent på jobbreiser til en privat feriereise. Disse fordelene vil være skattepliktig for arbeidstakeren.

Arbeidsgiver plikter fra 2019 å innberette fordelene på vegne av den ansatte via A-meldingen, samt beregne og innbetale forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift etter de ordinære reglene.

Med «forretningspartnere» menes arbeidsgivers kunder og leverandører, i tillegg til andre tredjeparter som arbeidsgiver har inngått avtale om kjøp og salg av varer eller tjenester med. Det vil også være rapporteringsplikt for rabatter arbeidstakere mottar fra andre tredjeparter, forutsatt at deres arbeidsgiver står for en gjenytelse til denne tredjeparten for rabatten arbeidstakeren mottar.

Der arbeidsgiver kun formidler et rabattilbud uten å yte noe til tredjeparten for at arbeidstaker skal motta rabatten, vil ikke arbeidstaker bli skattepliktig for rabatten. Det kan for eksempel være at en sportsbutikk yter rabatt til arbeidstakere som tilhører selskaper i nabobyggene. Dersom en arbeidsgiver kun formidler dette rabattilbudet uten å ha noe avtaleforhold med butikken, eller yter noe tilbake til butikken for rabatten, vil ikke den fordelen rabatten utgjør være skattepliktig for arbeidstakeren.

 

Tidspunkt for skatteplikt og frist for rapportering

Etter hovedreglene er arbeidsinntekt skattepliktig når arbeidstaker mottar den fra arbeidsgiver. Arbeidsgiver plikter å innberette inntekten innen den 5. i måneden etter den måneden arbeidstaker mottar den.

For naturalytelser arbeidstaker mottar fra tredjeparter vil det gjerne ta noe tid før arbeidsgiver får de nødvendige opplysningene om disse ytelsene og får mulighet til å innberette dette. Det foreslås derfor at tidspunktet for når en slik naturalytelse blir skattepliktig og fristen for når ytelsen skal rapporteres utsettes med 2 måneder i forhold til hovedreglene, for at arbeidsgiver skal slippe å måtte åpne opp tidligere perioder og sende nye a-meldinger når de mottar opplysninger fra tredjeparter. Dette innebærer at dersom en arbeidstaker mottar en ytelse fra en forretningspartner av arbeidsgiver i august, er fristen for rapportering av denne 5. november.

Skattepliktig arbeidsinntekt mottatt fra arbeidsgiver vil fortsatt være den 5. i måneden etter måneden den mottas.

 

Verdsettelse av den skattepliktige fordelen

Verdien av en skattepliktig naturalytelse en arbeidstaker mottar fra tredjepart skal fastsettes ut fra hva som må anses å være markedsverdien i et sluttbrukermarked. Det kan her tas hensyn til rabatter og tilbudspriser under forutsetning av at disse er allment tilgjengelige for forbrukere. Der det gjelder en rabatt eller et tilbud som er allment tilgjengelig, skal også denne kunne brukes som markedsverdi for beregningen av den skattepliktige fordelen. Skattemyndighetene vil komme tilbake til hvilke krav som skal stilles til dokumentasjon av priser.

Regelen om at tilvirkningsvarer verdsettes til arbeidsgivers utsalgspris oppheves. Det samme blir unntaksregelen for varer og tjenester innkjøpt spesielt til arbeidstakerne, som per i dag verdsettes til anskaffelseskost. I begge disse tilfellene skal fordelen verdsettes til omsetningsverdi i et sluttbrukermarked. Følgelig vil det være omsetningsverdien i et sluttbrukermarked som skal legges til grunn uavhengig av hvilket trinn i næringskjeden arbeidsgiver tilhører.

De nye reglene innebærer at også alminnelige personalrabatter fra arbeidsgiver skal beregnes utfra allmenn omsetningsverdi i sluttmarkedet. For slike rabatter vil det bli innført en årlig beløpsgrense for skattefritak. Skattefritaket vil bare gjelde for rabatter som ikke overstiger 50 % for den enkelte vare eller tjeneste. 

De nærmere reglene om verdsettelse vil gis i skattebetalingsforskriften. Detaljene her er foreløpig ikke klarlagt.

 

Hvordan skal arbeidsgivere gå frem for å behandle naturalytelsene riktig?

Vi anbefaler arbeidsgivere å etablere retningslinjer for hva arbeidstakerne kan motta av gaver og rabatter. Dette kan for eksempel reguleres gjennom arbeidskontrakt, arbeidsreglement og/eller personalhåndbok. Ettersom arbeidsgiver i utgangspunktet har det administrative ansvaret, vil det være fornuftig å ha klare regler på om arbeidstakere som ledd i arbeidsforholdet i det hele tatt skal kunne motta naturalytelser fra tredjeparter, fastsette vilkår for hvilke ytelser som kan mottas, pålegge arbeidstaker informasjonsplikt om ytelsene mv. Arbeidsgivers ansvar skal ikke omfatte tilfellet der en arbeidstaker illojalt unnlater å informere om mottatte ytelser i strid med inngåtte retningslinjer.

Videre kan det være hensiktsmessig å innta i avtaler med leverandører, kunder og andre samarbeidspartnere vilkår for rapportering av ytelser til arbeidstaker. Selv om det gjerne vil være i begge parters interesse at ytelsene behandles riktig, vil det være fornuftig å enes om hvilke retningslinjer som skal gjelde så tidlig som mulig og formalisere disse gjennom avtaler.

Man bør også påse at lønnssystemene er tilpasset slik at ytelsene blir innrapportert riktig.