Norge
Languages

Languages

Nyhetsbrev 3/2016

NYHETSBREV 3/2016

Du kan i denne utgaven lese mer om innskjerping av rentebegrensningsregelen for kommandittselskaper og indre selskaper.

Vi anbefaler:  

Med innskjerpelser i adgangen til å fradragsføre renter på ekstern gjeld, bør eiendomsselskaper og andre selskaper organisert som ANS, KS eller IS vurderes omdannet innen 1. juli i år.

istock-000041435360-large.jpg

 

INNSKJERPING AV RENTEBEGRENSNINGSREGELEN:

BØR VURDERE Å OMDANNE KS OG IS TIL AKSJESELSKAP

Med innskjerpelser i adgangen til å fradragsføre renter på ekstern gjeld, bør eiendomsvirksomhet og annen virksomhet organisert som kommandittselskap eller indre selskap vurderes omdannet innen 1. juli i år.

 

Tekst: Johan K. Engelschiøn, Partner/Advokat i RSM Advokatfirma AS

 

Oppsummering
I en nylig avgitt uttalelse fra Finansdepartementet fremgår det at for indre selskaper («IS’er») og kommandittselskaper («KS’er») med ekstern gjeld, vil rentene på slike lån kunne anses som «interne» renter. Konsekvensen kan bli at fradragsretten for rentene begrenses som følge av rentebegrensningsregelen. Det nye er at rentebegrensningsregelen dermed også gjelder i tilfeller der hovedmannen kontrollerer IS’et (som er vanlig praksis) og der komplementaren i KS’et gjennom selskapsavtalen har avtalt at beslutningsmyndigheten ligger hos komplementaren (som normalt er avtalt slik). Dette selv om hovedmannen eller komplementarens eierandel er under 50 %. Vanligvis har komplementaren 10 % eierandel og hovedmannen ned mot 1 %, men på grunn av deltakernes ubegrensede ansvar vil disse anses å ha garantert for selskapenes eksterne gjeld og dermed betraktes som nærstående. 

 

Rentebegrensningsregelens omfang
Utgangspunktet etter skatteloven er at rentekostnader er fullt ut fradragsberettiget i selskapet. Unntaket er rentebegrensningsregelen som begrenser rentefradrag mellom nærstående parter, jf. sktl. § 6-41. 

Beregningen tar utgangspunkt i den såkalte Skattemessig EBITDA. Rentekostnader som overstiger 25 % av et nærmere bestemt beregningsgrunnlag (”skattemessig EBITDA”) vil ikke kunne fradragsføres ved ligningen. 

Både netto rentekostnader til nærstående og netto rentekostnader til eksterne er inkludert i fradragsrammen, men det vil kun være netto rentekostnader til nærstående som begrenses. 

For å bli ansett som nærstående må det foreligge bestemmende innflytelse i finansieringsstrukturen. Bestemmende innflytelse foreligger når en person, et selskap eller en innretning, direkte eller indirekte eier eller kontrollerer minst 50 %.

Loven fastsetter et terskelbeløp for rentefradrags-begrensningen på 5 millioner kroner. Det vil si at dersom samlede eksterne og interne netto rentekostnader i selskapet er på 5 millioner kroner eller lavere, skal altså ikke rentefradraget begrenses. Vi nevner i denne sammenheng at det er foreslått at terskelbeløpet reduseres til NOK 1 million sammen med reduksjon av selskapsskattesatsen til 22 % i perioden 2016-2018. Forslaget er ennå ikke vedtatt. 

Rentekostnader som ikke har kommet til fradrag på grunn av rentefradragsbegrensningen, skal kunne fremføres til fradrag i senere år. Fremføringsadgang for avskåret rentefradrag er 10 år. 

 

Også eksterne lån omfattes
For å begrense omgåelser av regelen, skal visse eksterne lån likevel anses som interne lån og falle inn under begrensningsregelen.

Dette gjelder følgende lån:
1. Eksterne lån som en nærstående part har stilt sikkerhet for. Slike lån anses i utgangspunktet som intern gjeld etter rentebegrensningsregelen.
2. Dersom nærstående part har en fordring på uavhengig part som har ytt lån til en annen nærstående part, anses også slik gjeld som intern gjeld, forutsatt at den har sammenheng med fordringen.

Begrunnelsen er at disse lånene har store likhetstrekk med direkte lån fra nærstående part og følgelig fører til at man unngår at debitor som mangler lånekapasitet vil få lån og rentefradrag basert på en nærstående garanti og lånekapasitet. 

 

Rentebegrensningsregelen i ANS/DA, IS og KS

ANS/DA
Finansdepartementet har i tidligere uttalelser lagt til grunn at ansvar som følge av selskapsdeltakelse skal anses som sikkerhetsstillelse ved anvendelse av rentebegrensningsregelen. Dette innebærer at banklån hos ansvarlig selskap vil bli ansett som internt dersom det er én deltaker (eventuelt sammen med nærstående) med eierinteresse 50 % eller mer i et ANS. I DA vil bare den del av lånet, og en tilsvarende del av rentene, som tilsvarer deltakerens andel i selskapet, bli ansett som interne.

IS og KS
I departementets uttalelse av 8. mars 2016 er det lagt til grunn at hovedmann i indre selskap og komplementar i kommandittselskap kan være nærstående deltaker selv om eierinteressen er under 50 %, da det for disse kan foreligge kontroll basert på annet grunnlag enn eierandelens størrelse. Etter skatteloven § 6-41 fjerde ledd er nærstående definert enten gjennom minst 50 % eierskap eller kontrollerende innflytelse. En hovedmann vil i praksis alltid kontrollere det indre selskapet fordi de stille deltakerne ikke har noen beslutningskompetanse på selskapsmøtet mv. Det samme gjelder for komplementar i kommandittselskap dersom det følger av selskapsavtalen, slik det ofte er avtalt iht. selskapsloven § 3-9, 2 ledd, at den alminnelige beslutningsmyndigheten i selskapet ligger hos komplementaren.

Det er vanlig å organisere lånefinansierte virksomheter og prosjekter i indre selskaper og kommandittselskaper - blant annet innenfor fast eiendom. Etter departementets uttalelse blir dette nå mindre aktuelt. Man kan sikkert finne løsninger for å unngå disse effektene for eksisterende selskapsstrukturer, men siden både indre selskaper og kommandittselskaper er gjenstand for deltakerligning, rammes deltakerne direkte av at rentefradraget avskjæres. Rentebegrensningsregelen kommer også til anvendelse selv om hovedmannen/komplementaren er et «tomt» selskap uten midler til å dekke selskapets forpliktelser. Konsekvensen er antageligvis «kroken på døren» for eiendoms- ANS/KS/IS, og disse selskapene bør vurderes omdannet til aksjeselskap for å unngå at rentefradrag avskjæres.

En omdannelse av selskap til aksjeselskap må skje innen 1. juli i inneværende år for å få skattevirkning i skatteåret 2016. Fra 1. januar 2016 kan ANS, DA, KS og IS nå også omdannes til aksjeselskap uten at det påløper dokumentavgift, så fremt vilkårene for skattefri omdannelse er oppfylt.

RSM Advokatfirma har bred erfaring med ulike omdannelser og utarbeidelse av selskapsformalia. Ta gjerne kontakt med RSM Advokatfirma hvis det er aktuelt med en gjennomgang og en plan for omdannelse.

JOHAN K. ENGELSCHIØN, PARTNER/ADVOKAT 
Leder av RSM Advokatfirma AS. Spesialist i skatterett med tilgrensende selskaps- og regnskapsrett med mer enn 20 års erfaring.
Johan jobber ellers mye med selskapsskatt, selskapsrett, personskatt, eiendomsforhold, oppkjøp og transaksjoner, privatøkonomi, investeringsfond, handelsselskaper og merverdiavgift
.

M +47 90 86 42 91

jke@rsmnorge.no

 

Last ned PDF av nyhetsbrevet her:

rsm_nyhetsbrev_3_2016.pdf

 

Kontakt

Johan K. Engelschiøn
Partner | leder RSM Advokatfirma

Hvordan kan vi hjelpe deg?

Bruk kontaktskjema for å sende oss en melding eller få kontaktinformasjon til våre kontorer.

Kontakt oss