Det er ikke utenkelig at nye regler vil innføres raskt, med effekt fra publiseringsdatoen, advarer tre advokater i RSM Advokatfirma.

SV og regjeringen er i løpet av høsten 2022 blitt enige om nye regler for utflytting som skal tette hull i skattelovgivningen for å forhindre at formue og pengestrømmer forsvinner ut av Norge uten beskatning.

Endring av skattereglene for utflytting kan få alvorlige økonomiske konsekvenser både for nordmenn og utlendinger. Tidligere kunne man flytte ut av Norge uten at latente aksjegevinster ble skattlagt dersom aksjene var i behold fem år etter utflytting, men den såkalte femårsregelen ble opphevet i november 2022. Dermed vil salg av aksjene etter utflytting utløse norsk skatt på gevinsten opparbeidet frem til utflyttingstidspunktet, uavhengig av når aksjene selges.

Vårt inntrykk er at formuende personer flytter ut av Norge nettopp for å kunne opprettholde sine aksjeposisjoner og eierskap i for eksempel familieeide selskaper, uten å måtte selge aksjene eller ta ut utbytte for betaling av formuesskatt. Det kan derfor spørres om fjerning av femårsregelen har den ønskede effekten, all den tid arvinger som flytter ut normalt vil beholde aksjene slik at aksjene aldri realiseres med skattepliktig gevinst.

Foreløpig kan en person flytte ut av Norge for skatteformål uten at kryptoformuen gevinstbeskattes.

I forbindelse med regelverksutvikling, vil man normalt se hen til tilsvarende regelverk i sammenlignbare land, typisk i Norden og Vest-Europa. Sverige hadde nokså like regler for beskatning av aksjegevinster ved utflytting som Norge før november 2022. I Sverige bortfaller den latente skatten dersom aksjene er i behold etter en tiårsperiode etter utflytting.

Tyskland innførte nye regler i januar 2022. Her utløser utflytting betalbar skatt som om aksjene var solgt på utflyttingstidspunktet. Allerede i mars 2022 uttalte SVs finanspolitiske talsperson og stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski til E24 at Tysklands innstramming av reglene var et ledd i bekjempelsen av skatteunngåelse og at Norge bør ta tilsvarende grep. Det er derfor ikke utenkelig at det innføres et tilsvarende regelverk, selv om en slik løsning kan ha problematiske sider mot EØS-retten og reglene om fri flyt av kapital.

Foreløpig er det kun aksjer og andeler i norske og utenlandske selskaper og fond i tillegg til finansielle instrumenter med aksjer som underliggende eierandeler som er omfattet av utflyttingsskatten. Det er ingen krav til eierandel i selskapet eller eiertid. Det er også blitt spekulert i om gevinstskattereglene for utflytting også bør omfatte andre eiendeler enn aksjer og andeler i selskaper, som for eksempel kryptovaluta. Foreløpig kan en person flytte ut av Norge for skatteformål uten at kryptoformuen gevinstbeskattes, uavhengig av hvor stor kryptoformuen er.

Endring av skattereglene knyttet til utflytting vil ikke bare ramme nordmenn, men også utlendinger. Dersom Norge har strengere regler enn Danmark og Sverige, kan man risikere at gründere og personer med relevant kompetanse velger å bosette seg i andre skandinaviske land fordi det er enklere og billigere ved senere utflytting. Sånn sett kan man ende opp i en situasjon der Norge taper konkurransen om de beste hodene. Vår erfaring er at forutsigbarhet er svært viktig, og at mange nå opplever stor usikkerhet knyttet til hva som kan komme av nye skatteregler, både når det gjelder utflyttingsregler, innføring av såkalt monsterskatt og arveskatt. Når totalbildet er såpass usikkert, kan nok mange velge Stockholm fremfor Oslo.

I budsjettforliket mellom Ap/Sp og SV, ble regjeringen bedt om å utrede et nytt forslag til regler omgående. Det er ikke utenkelig at nye regler vil innføres raskt, med effekt fra publiseringsdatoen. Dette er et grep vi har sett regjeringen ta tidligere, blant annet i statsbudsjettet for 2023.

Les også kronikken på Finansavisens sider.