Linkedin
Facebook
Email
more
Norske selskaper, enheter og andre sammenslutninger som driver virksomhet i Norge, er forpliktet til å identifisere og dokumentere sine reelle rettighetshavere. Konsekvensene av manglende etterlevelse er i verste fall bøter eller fengsel i inntil et år.
Plikten følger av lov om register over reelle rettighetshavere, som delvis trådte i kraft med virkning fra 1. november 2021. Selskaper og andre som driver virksomhet har altså måtte identifisere og dokumentere såkalte reelle rettighetshavere i virksomheten siden november 2021. De deler av lov og forskrift som ikke er trådt i kraft knytter seg til registrering av opplysninger om reelle rettighetshavere i et søkbart register, som foreløpig ikke er operativt.
Hvem gjelder loven for?
Loven gjelder for juridiske personer, enheter og andre sammenslutninger som driver virksomhet eller er registrert i riket, herunder på Jan Mayen og Svalbard. I tillegg gjelder loven for forvaltere av utenlandske truster og liknende juridiske arrangementer som driver virksomhet i Norge.
Loven gjelder med andre ord for alle selskaper, uavhengig av størrelse og aktivitet, som er registrert eller driver virksomhet i Norge. Etter ordlyden er også utenlandske selskaper som driver virksomhet i Norge omfattet. Det er imidlertid noe uklart hvordan dette skal følges opp.
Hvem skal registreres?
Loven gjelder opplysninger om reelle rettighetshavere, som er definert som «den eller de fysiske personene som i siste instans eier, eller kontrollerer, en juridisk person, arrangement, enhet eller annen sammenslutning». Ved identifiseringen av de reelle rettighetshaverne skal kriteriene i hvitvaskingsloven § 14 gjelde, altså den som eier eller kontrollerer mer enn 25 % av den aktuelle enheten.
Hva skal registreres?
Virksomheter skal innhente reell rettighetshavers navn, fødsels- eller D-nummer, bostedsland og statsborgerskap.
Den registreringspliktige skal også dokumentere grunnlaget for identifiseringen av hvem som er reelle rettighetshavere, og dersom det ikke er noen reell rettighetshaver skal dette begrunnes og dokumenteres. Hvis den registreringspliktige ikke kan identifisere reelle rettighetshavere, skal vurdereringen også begrunnes og dokumenteres.
Registreringspliktige skal ved endringer i relevante forhold identifisere nye reelle rettighetshavere og for øvrig oppdatere innhentede opplysninger om reelle rettighetshavere.
Opplysningene og vurderingene skal lagres i ti år etter at fysiske personer opphørte å være reelle rettighetshavere. Ved forespørsel fra offentlig myndighet, skal registreringspliktige utlevere alle innhentede opplysninger og vurderinger. I tillegg skal opplysninger og vurderinger utleveres til rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven § 2 bokstav c i forbindelse med sistnevntes kundetiltak og løpende oppfølgning etter hvitvaskingsloven, altså til banker, verdipapirforetak, forsikringsforetak, revisorer, advokater mv.
Konsekvenser ved manglende etterlevelse
Loven fastsetter at registerfører kan gi virksomheterpålegg for å sikre etterlevelse av pliktene til å registrere rettighetshaverne. Pålegget kan også rettes mot virksomhetenes styre, daglige leder eller andre med rett til å representere den registreringspliktige. Dersom fristen fastsatt i pålegget ikke etterleves, kan det ilegges tvangsmulkt. Bestemmelsen om pålegg og tvangsmulkt er hittil ikke trådt i kraft, i likhet med bestemmelsene om registrering av opplysningene. Det er forventet at registeret skal være på plass i løpet av2023.
Loven fastsetter også at virksomheterog personer som handler på virksomhetenes vegne, kan straffes med bøter eller fengsel i inntil et år, dersom vedkommende forsettlig unnlater å innhente, oppbevare eller registrere opplysninger i samsvar med §§ 4, 7, 9 eller 10 annet ledd, eller registrerer feilaktige opplysninger.
Les lov om register over reelle rettighetshavere i sin helhet her.
Les forskrift til lov om register over reelle rettighetshavere i sin helhet her.
