Verdipapirlovutvalget har denne uken lagt frem et forslag om hvordan norske regler skal gjennomføre det nye EU-direktivet om bærekraftsrapportering (NOU 2023:15). Direktivet ble vedtatt den 14. desember 2022 og trådte i kraft i EU den 5. januar 2023. Det er anslått at ca. 2 100 foretak i Norge vil omfattes av de nye kravene. Kravene legger til rette for omstillingen til en mer bærekraftig økonomi. De nye kravene vil imidlertid føre til en omfattende tilpasningsprosess for norske virksomheter.


Hva er bærekraftsrapportering?

Bærekraftsrapportering handler om å presentere den enkelte virksomhets tilnærming til bærekraft ut fra tre aspekter: miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring. Det anses viktig å vise ansvarlighet og åpenhet innenfor disse samfunnsområdene. I tillegg setter stadig flere virksomheter seg mål om å begrense utslippene sine og oppnå klimanøytralitet, i tråd med insentiver bl.a. fra EUs Grønne Giv (European Green Deal) og Parisavtalen.

Formålet med bærekraftsrapportering er å tydeliggjøre virksomhetens samfunnsansvar innenfor miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring. Bærekraftsrapportering retter seg mot selskapets kunder, aksjonærer, samarbeidspartnere og øvrige interessenter som er opptatt av virksomhetens innsats innenfor bærekraft.


Kravene som er foreslått

Gjennomføringen av EU-direktivet innebærer at bærekraftsrapportering får en ny og mer sentral rolle i selskapsrapporteringen. De nye kravene som er foreslått innebærer blant annet endringer i regnskapsloven, revisorloven og verdipapirhandelloven.

Hovedlinjene i forslaget er som følger: 

  • Bærekraftsrapportering skal tas inn i virksomhetens årsberetning.
  • Kravene til innholdet i bærekraftsrapportering blir mer detaljerte. Den regnskapspliktige skal inkludere informasjon i årsberetningen som er nødvendig for å forstå virksomhetens innvirkning på bærekraft, samt informasjon som er avgjørende for å forstå hvordan bærekraftsforhold påvirker virksomhetens utvikling, stilling og resultater.
  • Små og mellomstore noterte virksomheter skal kunne utarbeide bærekraftsrapportering etter forenklede rapporteringskrav og forenklede standarder.
  • Egne regler om rapportering på konsernnivå.
  • Egne regler om bærekraftsrapportering for virksomheter fra land utenfor EØS.
     

Utvalget foreslår at både revisjonsforetaket som reviderer årsregnskapet og andre revisjonsforetak kan foreta attestasjon av rapporteringen. Videre foreslås at alternative tilbydere av attestasjonstjenester også kan attestere bærekraftsrapporteringen, selv om de ikke er revisjonsforetak.


Trinnvis innføring

Det foreslås at plikten til å utarbeide bærekraftsrapportering innføres trinnvis, som er i samsvar med EU-direktivets ordning. De nye reglene skal først gjelde de største virksomhetene av allmenn interesse:

  • Fra og med regnskapsåret 2024 (rapportering i 2025): Store foretak av allmenn interesse med flere enn 500 ansatte. Merk at definisjonen av store foretak i EU-direktivet ikke samsvarer med definisjonen av store foretak i regnskapsloven.
  • Fra og med regnskapsåret 2025 (rapportering i 2026): Alle store foretak – både noterte og unoterte.
  • Fra og med regnskapsåret 2026 (rapportering i 2027): Små og mellomstore noterte foretak. Disse foretakene skal også kunne beslutte å ikke ta inn bærekraftsrapportering i årsberetningen for regnskapsår som starter før 1. januar 2028


Bakgrunnen for en slik trinnvis innføring, er at virksomhetene skal ha mulighet til å bruke tid og ressurser på å tilpasse seg etter det nye regelverket.

Verdipapirlovutvalgets forslag markerer et viktig skritt mot en mer bærekraftig fremtid i Norge. Med en helhetlig tilnærming til klimaendringer, ressurseffektivitet og sosial rettferdighet, har forslaget potensiale til å veilede mot en mer bærekraftig utvikling og bidra til å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser innen sentrale samfunnsområder.