Norge
Languages

Languages

Statsbudsjettet 2021

rsm_nyhetsbrev_statsbudsjettet_770x367.png

I dag ble statsbudsjettet for 2021 lagt frem. Det ble ikke foreslått de store endringene av skatter og avgifter, men det foreslås fortsatt nedtrapping av formuesskatten på såkalt «arbeidende kapital», kildeskatt på renter og royalty, hurtigere fradrag for investeringskostnader for vannkraftverk og innføring av produksjonsavgift på fisk. 

Les mer om dette og andre foreslåtte endringer i statsbudsjettet for 2021 under.



1 Formuesskatt

1.1 Økt verdsettelsesrabatt for aksjer og driftsmidler mv.

I 2017 ble det innført en verdsettelsesrabatt for arbeidende kapital som gjelder for aksjer og driftsmidler mv. I 2019 var rabatten 25 % og i 2020 ble den økt til 35 %.

Regjeringen foreslår å øke verdsettelsesrabatten for arbeidende kapital til 45 % fra 2021. Økningen i verdsettelsesrabatten skal gjøre det mer lønnsomt å investere i norske arbeidsplasser og virksomheter.

Dette er i tråd med utredningen om formuesskattens virkninger for små og mellomstore bedrifter og deres eiere, som ble lagt frem denne uken, men som i mange medier har blitt fremstilt feil. Hovedfunnet er at formuesrabatt på virksomheter kontra andre formuesgoder vil føre til at investeringer kanaliseres dit formuesskatten er lavest, altså virksomhetene.

Det foreslås at verdsettelsesrabatten får virkning fra og med inntektsåret 2021.

1.2 Økt verdsettelse av primærboliger med høy verdi

Primærbolig har en verdsettelsesrabatt på 75 %, dvs. primærboliger verdsettes til 25 % av en beregnet omsetningsverdi.

I statsbudsjettet for 2021 foreslår regjeringen å øke formuesgrunnlaget av primærboliger med høy verdi. Dette gjøres ved å redusere verdsettelsesrabatten for primærboliger til 50 % for den delen av boligens verdi som overstiger 15 millioner kroner. Det er ingen endringer for primærbolig med verdi under den foreslåtte terskelen.

Det foreslås at endringen får virkning fra og med inntektsåret 2021.

1.3 Økt verdsettelse av fritidsboliger

Formuesverdien av fritidsbolig skal ifølge skatteloven maksimalt være 30 % av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi, og fritidsbolig omfattes ikke av boligeiendommens verdsettelsessystem.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2021 å oppjustere fritidsboligenes formuesverdier med 20 % fra inntektsåret 2020 til inntektsåret 2021. Dersom det medfører at fritidsboligenes formuesverdi overstiger maksimalgrensen på 30 %, kan formuesverdien kreves nedsatt på vanlig måte.

1.4 Forenklede verdsettelsesregler for bolig og næringseiendom

For å hindre urimelige formuesverdier på bolig og næringseiendom, er det fastsatt en sikkerhetsventil der formuesverdien settes ned til dokumentert verdi. Det er imidlertid en terskel for når sikkerhetsventilen kan benyttes, men denne foreslås nå fjernet.

Skattytere som fremlegger tilstrekkelig dokumentasjon i år 1, skal også kunne benytte denne dokumentasjonen de påfølgende fire årene. Skattytere med for høy beregnet utleieverdi, vil dermed få en mindre dokumentasjonsbyrde enn i dag, hvilket innebærer at man må innhente dokumentasjon hvert år. Ordningen skal være valgfri å benytte for skattyter, og forutsetter at skattyter selv krever og beregner nedsettelsen.

I tillegg foreslås det i statsbudsjettet for 2021 at verdsettelsesrabattene ved bruk av dokumentert verdi skal være lik rabattene ved bruk av beregnet omsetningsverdi. På den måten kreves ikke lenger en differanse mellom beregnet og dokumentert verdi for at skattyter skal ha fordel av å innhente dokumentasjon på lavere verdi.

Det foreslås at endringene får virkning fra og med inntektsåret 2021.

2 Personskatt

2.1 Endringer i satser og innslagspunkter for inntektsåret 2021

Regjeringen foreslår ingen endringer i skattesatsen på alminnelig inntekt for 2021, slik at den fortsatt vil være 22 %.

I statsbudsjettet for 2021 foreslår regjeringen å nedjustere satsene i trinn 1 og 2 med 0,2 prosentpoeng. Dermed reduseres satsen for trinn 1 fra 1,9 % til 1,7 % og trinn 2 fra 4,2 % til 4,0 %. De øvrige satsene holdes uendret.

Videre foreslås å justere innslagspunktene for trinnene etter forventet lønnsvekst slik:

  • Trinn 1 endres til kr 184 800

  • Trinn 2 endres til kr 260 100

  • Trinn 3 endres til kr 651 250

  • Trinn 4 endres til kr 1 021 550

Regjeringen foreslår å øke nedre grense for trygdeavgift fra kr 54 650, med kr 5 000 til kr 59 650, samt frikortgrensen fra kr 55 000 i 2020 til kr 60 000 i 2021.

Satsen for minstefradraget foreslås økt fra 45 % til 46 % av samlet lønn og trygd. I tillegg foreslår Regjeringen å øke maksimalt minstefradrag til kr 106 750. Minstefradraget i pensjonsinntekt økes til 32 %, og maksimalt minstefradrag til kr 88 700.

Regjeringen foreslår også å lønnsjustere personfradraget i alminnelig inntekt fra kr 51 300 til kr 52 450.

En oversikt over skattesatsene og innslagspunktene i statsbudsjettet for 2021 fremgår også her.

2.2 Boligsparing for ungdom (BSU)

Regjeringen ønsker å rette boligsparing for ungdom (BSU-ordningen) inn mot unge som ikke eier bolig fra før, og foreslår å innskrenke ordningen slik at det fra 2021 kun er personer under 34 år som ikke eier bolig fra før som vil få fradrag i skatt. Dette gjelder de som eier primærbolig eller sekundærbolig.

Det er de reelle eierforholdene som legges til grunn, og det vil ikke bli skilt på helt eller delvis eierskap. Videre vil både direkte og indirekte eierskap omfattes.

Regjeringen foreslår samtidig at maksimalt årlig sparebeløp økes fra kr 25 000 til kr 27 500.

Skjæringstidspunktet for vurderingen av skattyters rett til fradrag settes til 31. desember i inntektsåret.

Det foreslås at endringene fra statsbudsjettet for 2021 trer i kraft fra og med inntektsåret 2021.

2.3 Naturalytelser

2.3.1 Økt beløpsgrense for årlige, skattefrie gaver

Av statsbudsjettet for 2021 kommer det også frem at regjeringen vil forenkle rapportering av naturalytelser for næringslivet. Regjeringen foreslår å øke grensen for skattefrie gaver fra 2 000 til 5 000 kroner i året. Sammen med grensen for maksimal verdi av skattefrie personalrabatter (8 000 kroner), vil ansatte i virksomheter som omsetter varer eller tjenester, kunne motta rabatterte varer og tjenester for inntil 13 000 kroner skattefritt i året. Ansatte i selskap eller konsern som for eksempel omsetter persontransporttjenester, vil kunne motta privatreiser med verdi inntil 13 000 kroner i året skattefritt.

Videre foreslår regjeringen å fjerne vilkåret om at gaver fra arbeidsgiver må gis som ledd i en generell ordning i bedriften. Arbeidsgiver vil stå fritt til å velge hvilke naturalytelser som skal gis skattefritt til de ansatte innenfor beløpsgrensen. Ansatte kan eksempelvis få helt eller delvis skattefri dekning av kollektivkort, abonnement på treningssenter, billetter til konserter eller andre kulturarrangementer.

Den foreslåtte beløpsgrensen i statsbudsjettet for 2021 vil omfatte naturalytelser fra både arbeidsgiver og tredjeparter, slik gjeldende gavegrense gjør i dag. Oppmerksomhetsgaver ved spesielle anledninger fra arbeidsgiver og tredjeparter vil fortsatt være skattefrie og kommer i tillegg til den foreslåtte beløpsgrensen.

Regjeringen foreslår at endringen får virkning fra og med inntektsåret 2021.

2.3.2 Skattefritak for influensa- og pandemivaksiner

Regjeringen foreslår videre å innføre skattefritak for influensavaksine finansiert av arbeidsgiver. Skattefritaket vil også gjelde generelt for vaksiner mot smittsomme sykdommer og pandemier med stor negativ virkning for samfunnet.

Regjeringen foreslår at endringen får virkning fra og med inntektsåret 2021.

2.4 Skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet

Hvis ansatte erverver aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet til underkurs, oppnås en fordel vunnet ved arbeid. Denne fordelen er som hovedregel skattepliktig. Den skattepliktige fordelen utgjør i utgangspunktet differansen mellom markedspris og det den ansatte betaler for aksjen. 

Fordelen inngår i grunnlaget for arbeidsgiveravgift og føres til inntekt hos den ansatte det året den ansatte blir eier av aksjene. Det kan imidlertid under dagens regler gis en skattefri fordel i form av underkurs ved ansattes erverv av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet. Den skattefrie fordelen utgjør i dag 20 % av markedsverdien av aksjen, men maksimalt 5 000 kroner per ansatt per inntektsår.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2021 å øke beløpsgrensen på den maksimale skattefrie fordelen ved ansattes kjøp av slike aksjer til underkurs, fra 5 000 kroner til 7 500 kroner, og å øke den skattefrie satsen av markedsverdien av aksjen fra 20 % til 25 %.

Regjeringen foreslår at endringen får virkning fra og med inntektsåret 2021.

2.5 Oppjusteringsfaktor for renteinntekter som ekstrabeskattes

Regjeringen fremmer forslag om at renteinntekter som beskattes som utbytte skal oppjusteres med oppjusteringsfaktoren for utbytte fra og med 01.01.2021 på 1,44. Dette gjelder lån fra personlig skattyter til selskap. Formålet er å hindre omgåelse av utbytteskatt ved lån som ytes til selskapet i stedet for aksjeinnskudd. Med forslaget vil marginalskatten på renteinntekter utover skjerming tilsvare marginalskatten for aksjeinntekt utover skjerming. 

Regjeringen foreslår at endringen får virkning fra og med inntektsåret 2021.

3 Kildeskatt på renter og royalty

3.1 Innledning

Finansdepartementet foreslår i statsbudsjettet for 2021 å innføre 15 % kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler. Kildeskatten skal ilegges betalinger fra norsk selskap til selskap i samme konsern i lavskatteland.

Bakgrunnen for forslaget er at nærstående selskap i konsern har muligheter for å påvirke prisingen av betalinger seg imellom. Departementet opplyser at hovedformålet med forslaget er å motvirke overskuddsflytting fra Norge som skjer ved kunstig høye rente-, royalty og leiebetalinger for visse eiendeler (rigg, skip og fly mv.) til nærstående foretak i lavskatteland.

Forslaget bygger på Finansdepartementets høringsnotat om kildeskatt på renter og royalty fra 27.2.2020 og Scheel-utvalgets utredning i NOU 2014:13.

3.2 Hvilke foretak som rammes

Forslaget avgrenser kretsen av skattesubjekt som rammes av regelen til foretak med betaling av renter, royalty og leieinntekt på visse fysiske eiendeler til nærstående foretak i lavskatteland.  Med nærstående foretak menes etter forslaget selskap mv. som direkte eller indirekte eier eller kontrollerer et annet selskap med minst 50 %.

Med «lavskatteland» menes land hvor skattebelastningen er lavere enn to tredjedeler av den skatten foretaket ville ha betalt dersom det hadde vært hjemmehørende i Norge. 

3.3 Renter

Rentebegrepet i den nye regelen om kildeskatt på renter skal tilsvare det alminnelige skatterettslige rentebegrepet. Dette gjelder også med hensyn til finansiell leasing, slik at det bare skal ilegges kildeskatt dersom renteelementet i leasingsbetalingen kvalifiserer som rente for skatteformål. Hva gjelder finansiell leasing er det imidlertid vurdert at det er behov for ytterligere klargjøring.

3.4 Royalty og leiebetaling for visse fysiske eiendeler

Definisjonen av renter og immaterielle rettigheter (royalty) foreslås i hovedsak å følge de avgrensninger som følger av gjeldende norsk skatterett. Med royalty siktes det vanligvis til betaling for bruk av, eller leie av, immaterielle rettigheter som opphavsrettigheter, patenter, lisenser, forretningsverdi, know-how og så videre.

De fysiske eiendelene som foreslås omfattet av kildeskatten er skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter. Betalinger knyttet til kvalifiserendeeiendeler som skattlegges etter rederiskatteordningen, foreslås unntatt fra kildeskatteplikt.

Departementet mener at en kildeskatt på royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler vil være et viktig virkemiddel for å motvirke overskuddsflytting. I tillegg vil en slik kildeskatt motvirke at inntekter ikke blir beskattet. Behovet for innføring av kildeskatt på royalty og leiebetaling begrunnes også med at praktisering og håndheving av armlengdeprinsippet på dette punktet er særlig krevende.

3.5 Terskelbeløp for når kildeskatteplikt inntrer?

Departementet foreslår i statsbudsjettet for 2021 at det ikke innføres et terskelbeløp, heller ikke alternativt bunnfradrag, for når kildeskatteplikt inntrer for rente-, royalty og leiebetalinger.  Departementet begrunner det med at slike terskler kan åpne for tilpasninger og overskuddflytting inntil beløpsgrensen er nådd.

3.6 Kildeskattesatsen for renter og royalty mv.

Kildeskattesatsen på renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler foreslås satt til 15 %. Kildeskatt er en skatt på bruttobeløp uten fradragsrett for kostnader. Departementet legger likevel til grunn at det vil tilsvare en beskatning av nettoinntekter som i dag beskattes med 22 % og at kildeskattesatsen vil ligge i nedre sjikt sammenlignet med tilsvarende kildeskattesatser i andre land.

3.7 Når oppstår kildeskatteplikt?

Departementet foreslår at alminnelige skatterettslige innvinnings- og tidfestingsprinsipper skal legges til grunn for spørsmålet om når kildeskatteplikt på rente og royalty mv oppstår. Det betyr at betalingsplikten oppstår før det er gått en faktisk betalingsstrøm. For eksempel skal det trekkes kildeskatt på påløpte, ikke betalte renter.

3.8 Tilpasning til EØS-retten

For å sikre at reglene om kildeskatt er i samsvar med EØS-retten, foreslår regjeringen at betalinger til foretak som er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet innenfor EØS, unntas på generelt grunnlag fra kildeskatteplikt. Departementet følger dermed ikke opp forslaget fra høringsforslaget om en alternativ nettobeskatningsordning for EØS-selskapet.

3.9 Unngåelse av dobbeltbeskatning og forholdet til skatteavtalene

Adgangen til å ilegge kildeskatt på renter og royalty mv. kan være begrenset i skatteavtaler mellom Norge og andre land. I skatteavtaler som Norge har inngått med sentrale bostedsland for långivere til norske selskap eller viktige bostedsland for eiere av eiendeler som benyttes i norsk virksomhet, har Norge fraskrevet seg retten til å ilegge kildeskatt. 

Det betyr at innføring av en intern hjemmel for kildeskatt vil bare ha betydning overfor selskap mv hjemmehørende i land som Norge ikke har inngått skatteavtale med, eller dersom Norge på lengre sikt ved reforhandling av eksisterende skatteavtaler tar inn bestemmelser om kildeskatt.

3.10 Trekkplikt og ikrafttredelse

I statsbudsjettet for 2021 foreslås det at kildeskatten fastsettes ved trekk, og at betaleren av renter og royalty mv. vil være den som vurderer skatteplikt og foretar skattetrekk og som vil kunne bli ansvarlig for kildeskatten dersom trekket ikke gjennomføres på riktig måte.

Regjeringen foreslår at reglene trer i kraft 1. juli 2021. Alle betalinger som omfattes av de foreslåtte kildeskattereglene, og som er innvunnet etter ikrafttredelsestidspunktet, skal ilegges kildeskatt.

4 Tidsavgrenset unntak fra begrenset skatteplikt

Til enhver tid arbeider mange norske arbeidstakere i utlandet for en utenlandsk arbeidsgiver. Som følge av pandemien utfører disse arbeidstakerne arbeid fra hjemmekontor i Norge, i stedet for fra sitt faste arbeidssted i utlandet.

I statsbudsjettet for 2021 foreslår Finansdepartementet et tidsavgrenset unntak fra begrenset skatteplikt til Norge for ansatte i utenlandske selskap som følge av pandemien.

Normalt vil arbeid som utføres over en viss periode (normalt 6 måneder) fra hjemmekontor kunne etablere fast driftssted for det utenlandske selskapet, slik at selskapet får begrenset skatteplikt til Norge. Departementet legger til grunn at ordningen med hjemmekontor i Norge for utenlandske arbeidsgivere er midlertidig, og en konsekvens av forhold som ligger utenfor arbeidsgivers kontroll. 

Departementet legger også til grunn at rapporteringsforpliktelsene som oppstår ved etablering av begrenset skatteplikt, vil oppleves byrdefulle for utenlandske selskap. På denne bakgrunn foreslår departementet at det gis et tidsavgrenset unntak fra reglene om fast driftssted som etableres som følge av hjemmekontor.

Videre foreslår departementet i statsbudsjettet for 2021 å avgrense unntaket til å omfatte virksomheter som utøves i Norge som følge av pandemien, og som under ordinære omstendigheter ikke ville ha blitt utøvd i Norge. Det betyr at virksomhet som ville ha blitt utøvd fra Norge uavhengig av pandemien ikke er omfattet av unntaket, og at ansatte i utenlandske selskap som arbeidet fra hjemmekontor forut for pandemien fortsatt vil kunne etablere begrenset skatteplikt til Norge.

Endringen foreslår å tre i kraft straks, med virkning for inntektsårene 2020 og 2021.

5 Vannkraftbeskatning

5.1 Innledning

Vannkraftnæringen står i dag overfor omfattende reinvesteringer i eldre vannkraftverk, da store deler av de norske vannkraftanleggene ble bygget mellom 1950 og 1990. Som følge av dette har vannkraftanleggene i dag et stort behov for vedlikehold og fornying. Regjeringen ønsker derfor å legge til rette for at skattesystemet ikke hindrer samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer, men heller ikke stimulere til ulønnsomme investeringer i vannkraftnæringen.

Kraftskatteutvalget, oppnevnt i 2018, la i NOU 2019:16, Skattlegging av vannkraftverk, frem forslag til endringer for å styrke selskapenes insentiv til å gjennomføre lønnsomme investeringer. Regjeringen følger nå opp dette med forslag til endringer, med virkning fra og med inntektsåret 2021.

5.2 Grunnrenteskatten – Kontantstrømskatt for nye investeringer

I statsbudsjettet for 2021 foreslår regjeringen å legge om grunnrenteskatten for vannkraftproduksjon slik at det gis umiddelbart fradrag (kontantstrømskatt) for alle nye investeringer. Dette gjelder for nye kraftverk, for reinvesteringer og for opprustning og utvidelse av eksisterende kraftverk, som i dag aktiveres og avskrives i grunnrenteskatten.

Endringen gjennomføres ved at kraftforetak som betaler grunnrenteskatt kan utgiftsføre investeringskostnader umiddelbart, istedenfor at investeringskostnader aktiveres og kommer gradvis til fradrag gjennom avskrivninger og friinntekt. Umiddelbar fradragsføring tilfører likviditet til kraftforetakene ved å redusere skattebelastningen de første årene etter investeringen.

Forslaget i statsbudsjettet for 2021 gjelder investeringskostnader som er aktiveringspliktige i grunnlaget for alminnelig inntekt og knyttet til kraftproduksjonen fra og med 1. januar 2021. Investeringskostnader som er aktiveringspliktige før 1. januar 2021, skal følge dagens modell med avskrivninger og friinntekt.

Av hensyn til likebehandling for ulike næringer, skal kraftforetak fortsatt betale selskapsskatt på lik linje med andre næringer, herunder de alminnelige avskrivningsreglene med virkning for selskapsskatten. Dette medfører at størrelsen på skattemessig nedskrevne verdier blir forskjellige for hhv. alminnelig inntekt og grunnlaget for grunnrenteskatt.

Kostnader til vedlikehold fradragsføres fortsatt direkte.

Reglene for realisasjon av kraftverk endres ikke. Oppkjøp av eksisterende kraftanlegg vil ikke omfattes, og kostnader til dette må aktiveres og avskrives på vanlig måte.

6 Produksjonsavgift på fisk

I statsbudsjettet for 2021 fremmer regjeringen forslag om å innføre avgift på produksjon av laks, ørret og regnbueørret i havbruksnæringen, i tråd med det som ble varslet i revidert nasjonalbudsjett for 2020. Forslaget innebærer en produksjonsavgift på 40 øre per kg produsert laks, ørret og regnbueørret.

Villfisk er ikke omfattet av forslaget, men regjeringen varsler at forslag om avgift også på villfisk vil kunne bli fremmet i revidert nasjonalbudsjett for 2021.

Grunntanken bak innføringen av avgift på produksjon av fisk er at utnyttelsen av naturressursene skal tilfalle fellesskapet som stiller naturressursene til disposisjon. Forslaget bygger på vurderinger gjort av Havbruksskatteutvalget som regjeringen oppnevnte i 2018 og som la frem sin utredning i november 2019.

Virksomheter med registrering i akvakulturregisteret må registrere seg som avgiftspliktige for produksjonsavgiften hos Skatteetaten. Forslaget innebærer at produksjonsavgiften gjelder fisk som er oppdrettet i territorialfarvannet, dvs. innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjen. 

Departementet opplyser at de senere vil vurdere om det geografiske området for avgiften skal utvides. Avgiften skal betales når fisken er ferdig slaktet, uansett om dette skjer på norsk territorium, i et flytende slakteri eller i et annet land, så lenge fisken er produsert i Norge av en avgiftspliktig virksomhet med akvakulturtillatelse.

Inntektene fra produksjonsavgiften vil gå inn i Havbruksfondet, som igjen sørger for utdeling til kommuner og fylkeskommuner.

For sjømatnæringen innebærer forslaget økt skattlegging sammenlignet med i dag.

Produksjonsavgiften foreslås å tre i kraft med virkning fra 1. januar 2021, med første innbetaling i 2022.

7 Eiendomsskatt

I samsvar med Granavolden-plattformen, foreslår Regjeringen i statsbudsjettet for 2021 å senke maksimal eiendomsskattesats for både bolig og fritidsbolig fra 5 promille til 4 promille.

Det gjøres ingen endringer i maksimal eiendomsskattesats for næringseiendom, som fortsatt er 7 promille.

Regjeringen foreslår at endringen får virkning fra og med eiendomsskatteåret 2021.

8 Merverdiavgift

8.1 Generelt

Regjeringen foreslår ingen endringer i dagens merverdiavgiftssatser som videreføres for 2021 med alminnelig sats med 25 %, næringsmidler med 15 % og lav sats med 12 % på blant annet hotellovernatting, persontransport og deler av kultursektoren. Lav sats er som et Covid-19-tiltak midlertidig nedsatt til 6 % ut oktober 2020, og det er flertall på Stortinget for at satsen skal være 6 % ut året.

8.2 Endring av reglene for tidfesting av mva for omtvistede krav i bygg- og anleggsbransjen

Forslaget som kommer frem av statsbudsjettet for 2021 går ut på å utsette fakturering og dermed innberetning av mva for omstridte krav i bygg- og anleggsbransjen. Endringen er forslått å tre i kraft fra 1. januar 2021 ved en endring av bokføringsforskriften § 8-1-2a.

I utgangspunktet skal bygge- og anleggsarbeider faktureres med mva i samsvar med fremdriften i et byggeprosjekt. Videre skal fakturert merverdiavgift innberettes i mva-meldingen for den terminen fakturaen er utstedt, og innbetales til staten innen leveringsfristen for meldingen. Ved omstridte krav der oppdragsgiver ikke vil betale, sitter leverandøren igjen med en likviditetsulempe når mva-beløpet må innbetales til staten før betaling er mottatt fra oppdragsgiver.

Forslaget fra Regjeringen innebærer at leverandøren kan utsette faktureringen av omstridte krav til byggeprosjektet er fullført. I praksis vil forslaget avhjelpe nevnte likviditetsulempe for leverandøren. Når oppdraget er fullført vil imidlertid leverandøren måtte fakturere også for den delen av kravet som er omstridt.

Forslaget er i hovedsak i samsvar med forslaget som var ute på høring tidligere i år og som vi omtalte i vårt nyhetsbrev om mva av 2. juli.

8.3 Innføring av mva på helsetjenester ved alternativ og kosmetisk behandling

Helsetjenester er i dag unntatt merverdiavgift og omfatter alternativ behandling som blant annet akupunktur, homeopati, kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling.

8.3.1 Alternativ behandling

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2021 å innføre en mva-plikt for alternativ behandling, likevel ikke i de tilfellene behandlingen utføres av autorisert helsepersonell og inngår som en integrert del av alminnelige helsetjenester, og behandlingen er helt eller delvis finansiert av det offentlige. Det foreslås også innført mva på kosmetisk behandling og kosmetisk kirurgi. Kosmetisk behandling eller kirurgi vil kun være unntatt mva dersom det er medisinsk begrunnet og finansieres helt eller delvis av det offentlige.

Lovendringene er forslått å tre i kraft fra 1. januar 2021 med ett unntak. For osteopater og naprapater foreslås lovendringen først å tre i kraft fra 1. juli 2021. Årsaken til utsettelsen er at regjeringen har til vurdering om disse helsepersonellgrupper skal kunne autoriseres i henhold til helsepersonelloven.

8.3.2 Kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling

Det foreslås å innføre merverdiavgiftsplikt for kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling, med unntak for de tilfellene hvor inngrepet eller behandlingen er medisinsk begrunnet og finansieres helt eller delvis av det offentlige.

Kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling skal etter forslaget forstås i tråd med den medisinske forståelsen av begrepet «kosmetisk», dvs når hensikten ved inngrepet er å endre et utseende eller en tilstand hos friske individer der utgangspunktet er innenfor et normalområde og ikke er et resultat av en skade, sykdom eller medfødt misdannelse.

8.3.3 Ikrafttredelse

Lovendringene er forslått å tre i kraft fra 1. januar 2021.

8.4 MVA-kompensasjon til private tilbydere av undervisningstjenester mv.

Som følge av en Høyesterettsdom fra desember 2019, varsler regjeringen i statsbudsjettet for 2021 at den vil se på regelverket for mva-kompensasjon for private tilbydere av undervisningstjenester mv. Det skal blant annet utredes nærmere hva som ligger i kravet om at tjenestene må gjelde oppgaver som kommune eller fylkeskommune er «pålagt å utføre ved lov». Videre vurderes forvaltningspraksis lov- eller forskriftsfestet.

8.5 VOEC-ordningen for utenlandske nettbutikker

Utenlandske nettilbydere av varer som selges til norske kunder, og hvor varens verdi er under kr 3000, er tilbudt en forenklet mva-registrering i Norge, VOEC. I forbindelse med ikrafttredelsen 1. januar 2020 ble det etablert en overgangsordning siden ordningen også innebar en opphevelse av 350-kroners grensen for avgiftsfri handel. Regjeringen gjør kort rede for overgangsordningen i forbindelse med statsbudsjettet for 2021, og varsler at de vil skjerpe kontrollen av aktørenes etterlevelse.Vi har tidligere omtalt reglene i en artikkel om  «Vetthandel på nett»

Les detaljene her: statsbudsjettet.no

Har du spørsmål? Ta gjerne kontakt med en av oss i RSM Advokatfirma AS.


Ønsker du å motta nyhetsbrev fra oss? Registrer deg her

Kontakt

Morten Hereng Christophersen
Partner | leder RSM Advokatfirma
Morten Skjold Ødegaard
Advokatfullmektig MNA
Hilde A. S. Gamkinn
Advokatfullmektig

Hvordan kan vi hjelpe deg?

Bruk gjerne vårt kontaktskjema for å sende inn dine spørsmål eller kommentarer. 

Kontakt oss