"Vetthandel på nett" - Finansavisen 5.9.2020

marianne_bb_finansavisen_050920_v2.png

Pass på? Varekjøp fra utenlandske nettselskaper kan fort bli dyrere enn det du først trodde. Det lønner seg fortsatt å passe på hva du betaler for ved netthandel. Partner og advokat, Marianne Brockmann Bugge, har vært gjesteskribent i Finansavisen og skrevet om egne erfaringer med netthandel.


Skrevet av Marianne Brockmann Bugge, for Finansavisen 5.9.2020

Netthandelen blomstrer, og jeg er en av mange som benytter meg av tilbudet det representerer, kanskje mer enn ellers som følge av covid-19. Siste anskaffelse var en superfin regnfrakk, som jeg mest på grunn av en sørgelig, i alle fall våt, start på sommeren, syntes jeg fortjente. Med praktisk design; den egner seg like godt til å sykle med, som å gå tur i marka eller til jobb i, var det ikke vanskelig å overtale meg selv.

Nå oversvømmes vi bokstavelig talt av fint regn tøy og, ikke minst, norsk produsert. Likevel endte jeg denne gangen opp med å kjøpe et utenlandsk produsert merke. Design og farge var avgjørende, men prisen heller ikke uvesentlig. Med 40 prosent rabatt endte den på rett over tusenlappen og utkonkurrerte med det alternativene. Jakken ble solgt fra en nederlandsk nettbutikk og derfra fant jeg veien frem til betaling og møtte heller ingen hindringer da jeg la inn min norske adresse som leveringssted. Opplysninger om leveringsmåte og -betingelser var det derimot knapt med.

Etter boka?

Det jeg tenkte måtte være et transportfirma dukket imidlertid nokså umiddelbart opp som avsender i mailboksen min, med forsikringer om at leveransen var på vei, og etter tre dager fikk jeg forespørsel fra et annet mer kjent internasjonalt speditørfirma, om at varen ville bli levert på min dør når jeg måtte ønske. Etter fire dager prøvde jeg fornøyd den nye kreasjonen og tenkte at nå kan regnet bare komme.

Med en interesse over gjennomsnittet for skatt og avgift, tenkte jeg samtidig at dette kjøpet kanskje ikke var helt etter boka. Forsendelsesdokumentet som fulgte med jakken sa ingenting om norsk moms. To dager etter leveransen kom imidlertid en faktura i posten fra speditørfirmaet som hadde levert jakken til meg. De krevde ikke bare inn moms på toppen av prisen jeg hadde betalt for jakken, men ville også ha toll og et administrasjonsgebyr dekket. Dermed ble jakken hele 50 prosent dyrere. Jeg tenkte at det var riktig at jeg skulle betale merverdiavgift, men den skulle vært inkludert i prisen, og hvorfor var det ilagt toll?

Regjeringen fjernet den 1. april i år innførselsfri taket for vareforsendelser til en verdi under 350 kroner. Utgangspunktet er derfor nå at det skal betales moms fra første krone, også på små forsendelser fra utlandet. For å minske den administrative byrden for de utenlandske nettselskapene, er det samtidig innført en forenklet registreringsordning og innrapportering av den norske momsen, kalt VOEC (VATOn Electronic Commerce).

Har møtt utfordringer 

VOEC gjelder for enkeltstående varesalg med en verdi under 3.000 kroner og legger opp til kvartalsvis innrapportering. Ordningen gjelder ikke for næringsmidler og såkalte restriksjonsbelagte varer som alkohol og tobakk, og heller ikke for varer underlagt sukkeravgift. Derimot gjelder et fritak for toll, og ordningen forutsetter at momsen er inkludert i prisene en utenlandsk nettbutikk oppgir på nettet. Jeg spurte derfor meg selv hvorfor dette ikke gjaldt for mitt kjøp. Svaret ligger på toll- og skatteetatens nettsider hvor alt tyder på at iverksettelsen av registrerings- og innrapporteringsplikten gjennom VOEC, har møtt utfordringer i etterlevelsen. Tross ikrafttredelsen 1. april, synes ordningen nærmest valgfri. Selv om ordningen er fullt ut digital og informasjon om den er gjort tilgjengelig på engelsk på skatte- og tolletatens nettsider, tyder antallet registrerte selskap på at det foreløpig kun er et fåtall som faktisk er kjent med og/eller velger å la seg VOEC-registrere. I stedet opprettholder mange utenlandske nettbutikker gamle fortollingsrutiner. Det gjør varene dyrere for norske kunder.

Liten risiko

VOEC bygger på en forutsetning om at utenlandske nettbutikker nå er registrerings- og rapporteringspliktig for norsk moms fra første krone. I motsetning til de sanksjoner som benyttes mot norske næringsdrivende, synes det imidlertid foreløpig ikke å knytte seg særlig risiko til manglende etterlevelse av registreringsplikten for de utenlandske nettbutikkene. 

Opplysningene på etatens nettsider indikerer at plikten til å la seg registrere kan utsettes så lenge en sier ifra at det jobbes med å innrette seg etter ordningen. Fjerningen av 350 kroners grensen for avgiftsfri innførsel skulle dempe konkurransevridninger og beskytte norsk innenlandsk salg. Det er imidlertid erstattet av dette tollfritaket for forsendelser under 3.000 kroner som også forutsetter at priser som opp gis på nettet inkluderer norsk moms. Paradokset er at det kan gjøre utenlandske varekjøp bare enda billigere for kundene sammenlignet med fortolling etter gamle regler. Det forutsetter imidlertid at VOEC etterleves av leverandøren. Kanskje er det derfor verdt ved kjøp fra utenlandske nettbutikker, å sjekke om leverandøren er VOEC-registrert, for å unngå unødige ekstrakostnader.

 

vetthandel_pa_nett.png

Kontakt

Marianne Brockmann Bugge
Partner | advokat

Hvordan kan vi hjelpe deg?

Bruk gjerne vårt kontaktskjema for å sende inn dine spørsmål eller kommentarer. 

Kontakt oss