Statsbudsjettet 2022: Formuesskatt på fiskeri- og oppdrettstillatelser

Formuesskatt på fiskeri- og oppdrettstillatelser
Regjeringen foreslår regelendring for å endre etablert praksis med at fiskeritillatelser og oppdrettstillatelser ervervet før 1998 ikke medtas i formuesskattegrunnlaget. Videre foreslår departementet at det bør utarbeides nærmere retningslinjer for verdsettelse av slike tillatelser, og at det på sikt kan bli aktuelt å innføre sjablongregler for verdsettelsen.

Gjeldende regler

Fiskeri- og oppdrettstillatelser er ikke-tidsbegrensede immaterielle eiendeler med økonomisk verdi som inngår i den skattepliktige formuen til innehaveren. Oppdrettstillatelser skal verdsettes til omsetningsverdien per 1. januar i skattefastsettingsåret. Inntil nå har i praksis kun tillatelser som er ervervet fra og med 1. januar 1998 blitt formuesbeskattet. Tillatelser gitt før dette tidspunktet ble gitt uten krav om vederlag, slik at kostpris for disse er null.

Formålet med regelendringen er blant annet å styrke skattegrunnlaget, hindre forskjellsbehandling mellom børsnoterte og ikke-børsnoterte selskaper, og å gjøre det lettere for virksomhetene å rapportere korrekte formuesverdier.

Forslag om endring

Departementet foreslår at skillet mellom eldre og nyere fiskeri- og oppdrettstillatelser oppheves, slik at også tillatelser ervervet før 1998 skal inngå i grunnlaget for formuesbeskatning. Det foreslås at det inntas en ny bestemmelse i skatteloven, som fastslår at akvakultur- og fiskeritillatelser regnes med til den skattepliktige formuen uten hensyn til når tillatelsen ble ervervet.

Hva gjelder Skatteetatens praksis med verdsettelse av fiskeritillatelser til kostpris, presiseres det at det ikke foreslås noen endringer.

Med hensyn til verdsettelse av oppdrettstillatelser, mener departementet at prisen oppnådd på siste auksjon i det aktuelle produksjonsområdet vil danne et godt grunnlag for fastsettelse av omsetningsverdien, og at denne bør benyttes som utgangspunkt ved egenfastsettingen av formuesverdien av oppdrettstillatelse. Det foreslås videre at Skatteetaten i samråd med departementet vil utarbeide veiledning for verdsettelse av oppdrettstillatelser, og at det på sikt kan bli aktuelt å forskriftsfeste en sjablongmodell for verdsettelse av oppdrettstillatelser basert på auksjonspriser.

Konsekvenser for fiskeri- og oppdrettsnæringen

Forslaget vil ha størst praktisk betydning for eiere av oppdrettstillatelser, ettersom i overkant av 25 prosent av oppdrettstillatelsene er ervervet før 1998, og derfor har vært holdt utenfor formuesbeskatning. For personer som enten eier selskaper med oppdrettstillatelser eller som personlig eier oppdrettstillatelser, vil forslaget derfor kunne gi utslag i økt formuesskatt. Videre viser tall fra Skatteetaten at hovedvekten av virksomhetene i oppdrettsnæringen benytter betydelig lavere formuesverdier enn omsetningsverdi. Nærmere retningslinjer, og en eventuell sjablongregel, for verdsettelse av oppdrettstillatelser basert på auksjonsverdi vil dermed kunne medføre betydelig økning i formuesbeskatning for eiere av oppdrettstillatelser. 

For eiere av fiskeritillatelser vil den foreslåtte endringen i liten grad medføre økt skattlegging, idet de fleste fiskeritillatelsene er ervervet etter 1998.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2022.
 

Nærmere beskrivelse av departementets vurderinger og forslag omtales i punkt 5.6 i Statsbudsjettets del om Skatter, avgifter og toll 2021

Kontakt

Synne Bjotveit
Partner | advokat

Hvordan kan vi hjelpe deg?

Bruk gjerne vårt kontaktskjema for å sende inn dine spørsmål eller kommentarer. 

Kontakt oss