Ulike måter å dele ut utbytte på

Et aksjeselskap kan dele ut verdier til sine aksjonærer på flere forskjellige måter, og den vanligste formen for utdeling fra selskap til aksjonær er ved utbytte. Dette kan i hovedsak gjøres på tre måter – som ordinært utbytte, tilleggsutbytte eller ekstraordinært utbytte. I det følgende gjennomgås de viktigste forskjellene, samt hvordan utbytteutdelinger skal behandles skattemessig.

Ordinært utbytte

Når ordinær generalforsamling behandler årsregnskapet, beslutter de samtidig disponering av årets overskudd og ev. også utdeling av annen fri egenkapital (overskudd fra tidligere år). Dersom dette overskuddet deles ut til aksjonærene, kalles det ordinært utbytte.

Ordinær generalforsamling skal avholdes senest seks måneder etter utgangen av regnskapsåret. Et selskap som har kalenderåret som regnskapsår må dermed avholde ordinær generalforsamling innen utgangen av juni.

Tilleggsutbytte

Dersom det er grunnlag for å utdele ytterligere utbytte etter ordinær generalforsamling, kan styret kalle inn til ekstraordinær generalforsamling som kan dele ut tilleggsutbytte basert på siste avlagte årsregnskap.

Generalforsamlingen kan også i ordinær generalforsamling gi styret fullmakt til å dele ut tilleggsutbytte på et senere tidspunkt, forutsatt at det er gjenværende utbyttegrunnlag. Dette kan være aktuelt hvis selskapet ønsker å dele ut utbytte flere ganger i løpet av året, eller dersom selskapet ønsker å utsette utdelinger, for eksempel av hensyn til likviditet. Fullmakten kan ikke gjelde lenger enn til neste generalforsamling.

Det er styret som innkaller til ekstraordinær generalforsamling, og den kan avholdes når som helst i løpet av året. Aksjonærer som representerer minst 10 % av aksjekapitalen kan skriftlig kreve at styret innkaller til ekstraordinær generalforsamling.

Ekstraordinært utbytte

Ekstraordinær generalforsamling kan også beslutte å dele ut ekstraordinært utbytte. Til forskjell fra tilleggsutbytte baseres ikke ekstraordinært utbytte på utbyttegrunnlaget i forrige avlagte årsregnskap, men det forutsettes at det utarbeides en mellombalanse som er utarbeidet og revidert etter reglene for årsregnskap, samt godkjent av generalforsamlingen. Revisjonskravet gjelder selv om selskapet har valgt at årsregnskapet ikke skal revideres.

Ettersom det skal utarbeides en mellombalanse, kan generalforsamlingen disponere over overskudd opptjent også etter utløpet av regnskapsåret. Ekstraordinært utbytte benyttes derfor ofte når et selskap ønsker å dele ut inntekter opptjent underveis i året.

Utbyttegrunnlag

Det er viktig å huske på at aksjeloven setter grenser for hvor mye av selskapets egenkapital som kan deles ut. Kort oppsummert gjelder følgende begrensninger:

Selskapet må etter utdelingen ha igjen netto eiendeler som gir dekning for selskapets aksjekapital og øvrig bundet egenkapital.
Det må tas hensyn til disposisjoner av selskapets frie egenkapital som er foretatt etter balansedagen og som reduserer utbyttegrunnlaget.
Selskapet kan kun dele ut utbytte i den utstrekning det etter utdelingen fortsatt har en forsvarlig egenkapital og likviditet. Forsvarlighetsvurderingen må gjøres konkret basert på selskapets behov for kapital og likviditet. Dette vil gjerne variere fra selskap til selskap, og den bransje selskapet opererer innen.

Beskatning av utbytte

Privatpersoner

For privatpersoner beskattes utbytte som kapitalinntekt. Skattesatsen for kapitalinntekt er i 2018 på 23 %, men i tillegg skal utbytte oppjusteres med en faktor (1,33 i 2018) før den beskattes. Det innebærer at den faktiske beskatningen er 30,59 %.

Eksempel:

Utdelt utbytte fra selskap til privatperson	Kr 100 000
Utbytte til beskatning etter oppjustering med 1,33	Kr 133 000
Skatt på utbytte (23 %)	Kr 30 590
Utbytte etter skatt for privatperson	Kr 69 410

Personlige aksjonærer mottar imidlertid et skjermingsfradrag, som skal skjerme investeringens risikofrie avkastning. Skjermingsfradraget beregnes ved å multiplisere aksjens skjermingsgrunnlag med en skjermingsrente. Skjermingsgrunnlaget består av kostprisen på den enkelte aksje, tillagt ubenyttet skjerming fra tidligere år. Renten fastsettes av Finansdepartementet, og for inntektsåret 2017 utgjør skjermingsrenten 0,7 %. Dersom skjermingen overstiger årets utbytte, kan ubenyttet skjerming fremføres til fradrag i senere års utbytte på samme aksje. Skjermingsreglene innebærer altså at en del av utbytte ikke beskattes, men for de fleste utgjør skjermingsfradraget svært lite med dagens lave rentesats.

Eksempel – forutsatt kostpris/skjermingsgrunnlag på kr 1 000 000:

Utdelt utbytte fra selskap til privatperson	Kr 100 000
Utbytte til beskatning etter oppjustering med 1,33	Kr 133 000
Skjermingsfradrag (kr 1 000 000 x 0,7 %)	Kr 7 000
Utbytte til beskatning etter skjermingsfradrag	Kr 126 000
Skatt på utbytte (23 %)	Kr 28 980
Utbytte etter skatt for privatperson	Kr 71 020

Egenkapitalen i selskapet vil ofte bestå av delvis innbetalt kapital, som kan være enten aksjekapital eller annen fri egenkapital. Innbetalt kapital som er annen fri egenkapital, kan tilbakebetales uten beskatning ved beslutning om utbytte. Det bør i så fall skrives i generalforsamlingsprotokollen at utbytte skal klassifiseres som skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital, og man bør være sikker på at man har tilstrekkelig skattemessig innbetalt kapital. Det er verdt å merke seg at det kan være forskjell på innbetalt kapital i regnskapet og skattemessig innbetalt kapital, og i mange tilfeller kan den skattemessig innbetalte kapitalen være høyere enn det som følger av regnskapet.

I motsetning til innbetalt kapital som ligger i selskapet som annen fri egenkapital, må tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital besluttes som en kapitalnedsettelse med innløsning av aksjer eller reduksjon av aksjenes pålydende. I så tilfelle løper det en seks ukers kreditorfrist fra beslutningen er offentliggjort til utbetalingen kan gjennomføres. Slik tilbakebetaling vil også være skattefri.

Selskaper

Beskatning av selskapsaksjonærer skjer etter den såkalte fritaksmetoden, som innebærer at utbytte i utgangspunktet er skattefritt for mottakende selskaper. Fritaksmetoden gjelder både aksjeselskaper og en rekke andre selskapsformer, eksempelvis ANS, DA, KS og IS.

Ettersom også investeringer som omfattes av fritaksmetoden gir fradragsrett for enkelte kostnader, skal likevel 3 % av utbytte mottatt utenfor skattekonsern beskattes med ordinær selskapsskatt (23 % i 2018).

Eksempel:

Utdelt utbytte fra selskap til selskap innenfor fritaksmetoden	Kr 100 000
Utbytte som skal beskattes utenfor skattekonsern (3 %)	Kr 3 000
Skatt på utbytte (23 %)	Kr 690
Utbytte etter skatt for mottakende selskap	Kr 99 310

Utbytte innenfor et skattekonsern – det vil si selskap som har mer enn 90 % av aksjene og stemmene i det utdelende selskapet – er unntatt fra 3 %-regelen. Utbyttet på kr 100 000 kan dermed utbetales uten at det belastes skatt.

Ønsker du å motta nyhetsbrev med nyheter, tips og erfaringer fra vår bransje, samt invitasjoner til arrangementer hos oss? Registrer deg her.