Skattemessig behandling av anleggsbidrag

Borgarting lagmannsrett avsa 8. februar 2019 dom i saken om fradragsrett for anleggsbidrag til et nettselskap. En utbygger ble nektet både direkte fradrag og retten til å foreta avskrivninger, ettersom lagmannsretten mente utbygger ikke hadde hatt en oppofrelse og hadde mottatt en varig verdi som ikke ble forringet ved slit og elde. Dommen er ikke anket og er nå rettskraftig.

Faktum

Saken gjaldt et anleggsbidrag på ca. MNOK 1,9 til et nettselskap for utvidelse av kapasiteten i strømnettet i forbindelse med oppføring av to forretningsbygg. Anleggsbidraget dekket nettselskapets kostnader til en trafostasjon som ble plassert i ett av byggene, og var en del av netteiers strømnett. Det var dermed netteier som hadde vedlikeholdsansvaret, men kunden hadde en evigvarende bruksrett til anlegget.

Anleggsbidrag er en ordning hvor for eksempel en strømkunde yter et investeringstilskudd til et nettselskap for etablering av nytt eller utvidelse av kapasiteten til eksisterende strømnett. Nettselskapers adgang til å kreve anleggsbidrag er regulert i forskrift. Formålet er å synliggjøre kostnader ved ny tilknytning eller økning av kapasiteten på strømnettet, samt å fordele kostnadene mellom kunden som utløser investeringsbehovet og nettselskapets øvrige kunder. Nettselskapers rett til å kreve anleggsbidrag forutsetter en objektiv og ikke-diskriminerende praksis. Anleggsbidraget kan maksimalt settes til nettselskapets kostnad ved tilknytningen etter reduksjon for kundens tilknytningsgebyr.

Utbyggers og skatteetatens anførsler

Utbyggers prinsipale anførsel var at vilkåret om oppofrelse var oppfylt og at anleggsbidraget derfor var direkte fradragsberettiget. Dette ble begrunnet med at anleggsbidraget ikke ga utbygger en motytelse av varig verdi. Utbygger fikk ikke noen bedre eller annerledes rett til strøm enn andre strømkunder, og mottok heller ikke noen kontrollerbar immateriell rettighet. Subsidiært anførte utbygger at kostnaden måtte aktiveres og avskrives etter skattelovens saldoavskrivningsregler.

Skatteetaten mente det ikke hadde skjedd noen oppofrelse ved betaling av anleggsbidraget fordi utbygger fikk en motytelse av varig verdi (utover inntektsåret). Skatteetaten hevdet motytelsen var evigvarende og at forståelsen var i tråd med langvarig ligningspraksis og rettspraksis. Videre argumenterte de for at gode grunner taler for lik skattemessig behandling av anleggsbidrag, tilknytningsavgift (for vann/kloakk) og infrastrukturbidrag.

Lagmannsrettens dom

Hovedspørsmålet for lagmannsretten var om kostnadene til anleggsbidraget var oppofret, som er et sentralt vilkår for fradragsrett. Kjernen i oppofrelsesvilkåret er at det må finne sted en reduksjon i utbyggers formuesstilling, slik at ren ombytting av verdier ikke innebærer noen oppofrelse. Dersom kostnaden ikke anses oppofret det året den pådras men har en verdi for utbygger utover inntektsåret, kan ikke kostnaden fradragsføres direkte.

Lagmannsretten kom til at utbygger hadde fått en motytelse av varig verdi, og at anleggsbidrag skal aktiveres skattemessig på samme måte som tilkoblingsavgifter og kostnader til infrastrukturtiltak.

Når det gjaldt spørsmålet om rett til avskrivninger, mente lagmannsretten at verken kravet om verdiforringelse ved slit og elde eller kravet om at utbygger må eie det aktuelle driftsmiddel var oppfylt. Det forelå derfor heller ikke rett til skattemessige avskrivninger.

Våre kommentarer

I likhet med Bjørvika-dommen, som gjaldt infrastrukturbidrag, er denne dommen forholdsvis kategorisk på at det verken foreligger oppofrelse eller verdiforringelse ved slike anleggs- og infrastrukturbidrag. Dette må imidlertid vurderes konkret, og disse dommene underbygger viktigheten av at det foretas konkrete vurderinger av fradragsretten, at det gis opplysninger til Skatteetaten og at det foreligger god underliggende dokumentasjon.