Betalingsutsettelse, -rabatt og -fritak

Korona-situasjonen aktualiserer betalingsutsettelser, tilståelse av rabatter, betalingsfritak og/eller frafall av betalingskrav. Bruken av denne type virkemidler reiser spørsmål om hvordan merverdiavgiften skal behandles. 

Betalingsutsettelse og -frafall

Når en faktura er utstedt med merverdiavgift, har selger etter gjeldende regelverk plikt til å innberette den utgående merverdiavgiften på skattemeldingen for merverdiavgift (mva-meldingen) og å innbetale, eventuell skyldig merverdiavgift innen samme frist som oppgavefristen.

Å gi kjøper en betalingsutsettelse fritar som utgangspunkt ikke selger verken fra plikten til å innberette og til å innbetale merverdiavgiften.

Avtale ny forfallsdato

Et alternativ kan være å inngå en endrings- eller tilleggsavtale som regulerer en senere forfallsdato, og at det utstedes en kreditnota for den tidligere fakturaen og en ny faktura med den nye avtalte forfallsdatoen. Etter vår oppfatning må det dette kunne gjøres virkning for merverdiavgiften forutsatt at fakturautstedelsen er innen de frister som følger av bokføringsregelverket.

I utgangspunktet krever bokføringsreglene at faktura utstedes snarest mulig og senest én måned etter levering. Tjenester som leveres løpende, og varer som leveres i den forbindelse, skal faktureres senest én måned etter utløpet av den alminnelige oppgaveterminen. Det vil si at fakturering av tjenester som leveres løpende i november og desember 2020 kan utsettes til slutten av januar neste år. Partene kan da avtale betaling til fristen for levering av mva-melding for 6. termin 2020, som er 10. januar 2021, nærmer seg.

Husleie faktureres som regel før levering. Dersom partene enes om at det i stedet skal skje en etterskuddsvis fakturering, må det etter vår oppfatning også kunne gjøres med virkning for merverdiavgiften. Det er da naturlig å følge reglene om fakturering som gjelder for løpende leveranser som nevnt.

I en uttalelse datert 8. april i år tilgjengeliggjort på Finansdepartementets nettside, viser departementet til ovennevnte utsettelse av betalingsfristen for mva, og at en ytterligere utsettelse vil bli vurdert avhengig av hvilke andre tiltak som vurderes hensiktsmessige å iverksette. Spørsmålet om utsatt betaling av vederlag som også berører innbetalingen av merverdiavgift, vil bli godkjent av myndighetene utover dette, er med andre ord foreløpig usikkert.     

Etter vår oppfatning er det likevel gode argumenter for at skattemyndighetene bør kunne godta en endret fakturering som følge av et avtaletillegg, dersom denne fortsatt er innenfor gjeldende bokføringsregelverk og gjennomføres med utstedelse av kreditnota og ny faktura. Vi anbefaler samtidig at det ved innsending av mva-meldingen for den termin dette skjer innenfor, redegjøres for den endrede periodiseringen slik at skatteetaten kan ta stilling til forholdet. Dette for å unngå tilleggsskatt.

Betalingsfrafall – tap på fordring

Etter vår oppfatning må en betalingsutsettelse også kunne gis uten at den i seg selv vil ødelegge for selgers mulighet til å tilbakeføre kravet som tapt, både etter skatte- og merverdiavgiftsreglene, dersom det skulle vise seg at kjøper likevel ikke klarer å holde virksomheten i gang.

Skatteetaten har en streng praksis knyttet til dette, og en betalingsutsettelse som ender om med et frafall av betaling, kan derfor bli vurdert som konvertering av kundefordringen til finansieringsbistand. I så fall er muligheten for å tilbakeføre merverdiavgift med virkning også for staten, tapt.

I Finansdepartementets uttalelse av 8. april avvises foreløpig en endring av denne praksisen. Det vises i stedet til at selgers utfordringer med manglende oppgjør fra kunder, synes enklere og sikrere ivaretatt gjennom fristutsettelser for innbetalingen av merverdiavgift.

Vi anbefaler på denne bakgrunn at selger sørger for å dokumentere den vurdering som foretas av om kjøper på et senere tidspunkt vil kunne være betalingsdyktig. I motsatt fall bør selger vurdere igangsettelse og gjennomføring av alminnelige innfordringsskritt, dersom det å sikre at merverdiavgiften også kan kreves tilbakeført fra staten, vurderes viktig.

Rabatter og delvis leiefritak

Istedenfor, eller i tillegg til betalingsutsettelse som nevnt, kan ulike rabatter og i utleieforhold, leiefritak være aktuelt. Det reiser spørsmål om periodisering av merverdiavgiften.

Etter merverdiavgiftsloven skal merverdiavgiften beregnes av vederlaget, og det skal tas hensyn til rabatter slik at grunnlaget for beregning av merverdiavgift og således også utgående mva-beløp blir redusert. Ofte er grunnlaget for rabatten bestemt ved inngåelse av salgsavtalen, også når rabatten er begrunnet i etterfølgende forhold, som f.eks. omfanget av salg over en bestemt periode.

Vi mener det er gode argumenter for å hevde at en etterfølgende rabatt på grunn av dagens spesielle situasjon, også gir grunnlag for en reduksjon av tidligere fakturert merverdiavgift. Det synes også å være Finansdepartementets holdning når de i sin uttalelse 8.april i år knytter dette opp mot spørsmålet om hva som er gjeldende markedspris. Mao synes departementet å mene at det ikke nødvendigvis er korrekt å klassifisere prisreduksjonen som en rabatt, men mer som en justering av markedsprisen som følge av endringene i markedet. 

Et helt eller delvis leiefritak reiser spørsmål om den reduserte leien, som danner grunnlag for merverdiavgiftsberegningen, må periodiseres over hele den resterende del av leieperioden. Det vil i så tilfellet foreligge en plikt til å utstede faktura med merverdiavgift også i perioden det er gitt fullstendig leiefritak. Fra eiendomsbransjen har det under dagens korona-situasjon blitt tatt til orde for at leiefritaket må kunne tilordnes, dvs. periodiseres, kun til den perioden fritak innrømmes. I sin uttalelse av 8. april i år, synes Finansdepartementet å gi sin tilslutning også til dette standpunktet.