Linkedin
Facebook
Email
more
Etter flere år med dragkamp og forhandlinger, forlater Storbritannia i natt EU (31. januar 2020). Men det er mange vanskelige forhandlinger som gjenstår, både i forhold til EU og for Norge, og det er først ved årsslutt Brexit vil kunne få store konsekvenser.
Overgangsperiode
I tillegg til at EU har signert en avtale med Storbritannia om uttreden denne uken, har de tre EØS‑landene som står utenfor EU – Norge, Island og Liechtenstein – også inngått en avtale med Storbritannia. Avtalen innebærer at Storbritannia skal behandles som om de fortsatt var medlem av EØS i en overgangsperiode til og med 31. desember 2020. Alle bestemmelser som henviser til andre land i EU eller EØS – eksempelvis fritaksmetoden for selskaper – vil dermed fortsatt omfatte Storbritannia.
Det kan også være mulig for Storbritannia å forlenge forhandlingsperioden ved en utsettelse fra EU utover 31. desember 2020, og hvis det skulle skje kan det ventes at Norge, Island og Liechtenstein inngår en tilsvarende avtale.
Fritaksmetoden
Fritaksmetoden innebærer at utbytte og gevinst som norske selskaper (for eksempel aksjeselskaper og deltakerlignede selskaper), fond og en del andre nærmere angitte subjekter, mottar fra selskaper hjemmehørende i andre EØS-land, er skattefrie. På samme måte er tap ikke fradragsberettiget. For utbytte og gevinst fra land utenfor EØS gjelder imidlertid fritaksmetoden kun dersom man eier og kontrollerer minst 10 % av aksjene i det utenlandske selskapet i minst 2 år, og selskapet ikke er hjemmehørende i et lavskatteregime.
Fritaksmetoden innebærer også at utdelinger fra Norge til selskaper mv. som er reelt etablert i EØS er fritatt for norsk kildeskatt. Etter utløpet av overgangsperioden vil kildeskattesatsen som følger av skatteavtalen mellom Norge og Storbritannia bli gjeldende. Den er riktignok 15 % (mot normalt 25 %), men det innebærer betydelig mer skatt enn fullt fritak.
Etter utløpet av overgangsperioden vil Storbritannia likestilles med andre land utenfor EØS. Dagens skatteavtale med Storbritannia kan bli reforhandlet som en følge av Brexit, men det er lite sannsynlig at det vil bli vesentlig gunstigere regler for investeringer i Storbritannia eller britiske investeringer i Norge enn det som følger av skatteavtaler med andre land utenfor EØS.
Merverdiavgift og Toll
Overgangsperioden innebærer at handelen mellom Storbritannia og Norge fortsetter som før og uten at det påvirker merverdiavgifts- og tollregelverket ut året.
Overgangsavtalen med EU innebærer videre at Storbritannia forblir innenfor EUs indre marked med den effekt at også eksisterende EU-interne merverdiavgifts- og tollregler gjelder frem til samme dato. Norske bedrifter med virksomhet i EU og Storbritannia kan således enn så lenge fortsette som før.
Bedrifter som har handel med leverandører og kunder i Storbritannia bør imidlertid benytte anledningen nå til å vurdere virkningen på forsyningskjeder og regnskapssystemer fra 1. januar 2021, når overgangsperioden er slutt.
Ved varehandel mellom Norge og Storbritannia kan det bli innført toll i og med at tollavtalen Norge har med EU, da ikke lenger vil gjelde med Storbritannia. For norske bedrifter som har handel med varer mellom EU-land, vil varer ikke lenger krysse grensen mellom Storbritannia og EU-landene fritt og det forventes innført innførselsmerverdiavgift og toll i tillegg til import- og eksportformaliteter. Videre vil det ikke lenger være anledning til å benytte seg av ordningen med trekanthandel (triangualtion) dersom varene transporteres mellom Storbritannia og et EU-land. I hvilken grad reglene om merverdiavgift ved grenseoverskridende handel mellom Norge og Storbritannia vil påvirkes, er ikke avklart.
Aksjesparekonto
Aksjesparekontoen kan også bli påvirket av Brexit. Investeringer i selskaper eller fond hjemmehørende i Storbritannia vil etter overgangsperioden ikke lenger kvalifisere for aksjesparekontoen. Det er uklart om allerede foretatte investeringer kan bli værende på aksjesparekontoen fordi de oppfylte vilkårene da de ble kjøpt, eller om investeringer i Storbritannia må flyttes ut av aksjesparekontoen, evt. da også anses som realisert og dermed beskattet.
Tilbydere av aksjesparekonto som er hjemmehørende i Storbritannia kan også bli påvirket, og det kan bli nødvendig å flytte aksjesparekontoen til en annen tilbyder innenfor EØS.
Andre skatteregler som kan påvirkes av Brexit
Konsernbidragsreglene har også særregler for EØS‑land, som ikke lenger vil omfatte Storbritannia etter overgangsperioden. Andre skatteregler som vil påvirkes av Brexit er utflyttingsskatt for både selskaper og privatpersoner, rederiskatteordningen og skattlegging av utbetalinger fra livsforsikring (kapitalforsikring) i britisk forsikringsselskap.
Fusjoner og fisjoner med EØS‑selskaper
Både Norge og andre EØS-land har regler om fusjoner og fisjoner over landegrensene med skattemessig kontinuitet. Etter overgangsperioden vil i utgangspunktet ikke slike omorganiseringer lenger være mulig, med mindre det tas inn i avtale med Storbritannia (for eksempel i skatteavtalen).
Andre regelsett som påvirkes
Det er en rekke andre regelsett som påvirkes av Brexit, men det forventes at Norge inngår egne avtaler med Storbritannia på flere områder. Forhandlingene om en handelsavtale – både med EU og med Norge – blir selvfølgelig veldig viktig. Brexit vil påvirke grensekontroll av varer og personer, flyttetillatelser mellom Norge og Storbritannia, arbeidstillatelser og arbeidsforhold, muligheten for britiske statsborgere til å ha verv i Norge organisasjoner og selskaper (begrensning i antall styremedlemmer utenfor EØS mv.) osv.
Forberedelser til Brexit
Selv om Norge og Storbritannia kommer til å forhandle om forholdet etter utløpet av overgangsperioden, bør alle norske virksomheter som har et forhold til Storbritannia bruke overgangsperioden til å forberede seg på at Storbritannia vil anses som et land utenfor EØS fra 2021.
Investeringer i Storbritannia med latent gevinst vil være mulig å realisere i løpet av året, og dermed unngå at gevinsten blir skattepliktig fordi den ikke lenger omfattes av fritaksmetoden. Parallelt til dette bør ikke latente tap realiseres, da de kan gi fradragsrett når fritaksmetoden ikke lenger gjelder Storbritannia.
For langsiktige investeringer eller investeringer som er vanskelige å realisere, der fritaksmetodens krav til 10 % eierandel for land utenfor EØS ikke er oppfylt, bør det vurderes om det er mulig å omorganisere selskapsstruktur og eierskap for å redusere effekten av Brexit. For eksempel ved å utnytte andre lands skatteregler og skatteavtaler til å unngå skatt på utdelinger fra Storbritannia, eller ved å øke eierandelen slik at man oppfyller 10 %-kravet.
