Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022 og pålegger en rekke norske selskaper å ha et forhold til hvordan deres virksomhetsdrift kan ha innvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Bakgrunnen for denne loven er en klar forventning fra myndighetene, samfunnet og forbrukere om at virksomheter skal opptre med økt ansvarlighet i hele deres verdikjede.

Formålet med åpenhetsloven er å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester.
 

Hvem gjelder loven for?

Loven gjelder for alle selskaper som ikke er definert som små foretak etter regnskapsloven. Dette er som hovedregel allmennaksjeselskaper, selskaper som har aksjer, andeler, grunnfondsbevis eller obligasjoner notert på børs (selskaper med aksjer notert på Euronext Growth Oslo omfattes ikke), eller som på balansedagen overstiger to av tre følgende terskler; 

  • Salgsinntekt: 70 millioner kroner
  • Balansesum: 35 millioner kroner
  • Gjennomsnittlig antall årsverk i løpet av regnskapsåret: 50 årsverk 

Selskaper som omfattes plikter å utføre såkalte aktsomhetsvurderinger, redegjøre for disse offentlig, samt å svare ut eventuelle informasjonskrav.

Det forventes at loven vil kunne påvirke mange selskaper indirekte, ettersom selskapene som er omfattet må kartlegge og vurdere negative konsekvenser for sin leverandørkjede og andre forretningspartnere, og dermed måtte involvere disse partene i prosessen.


Hva slags krav stilles det til selskapene som omfattes?

Aktsomhetsvurderinger skal gjøres i tråd med OECDs retningslinjer, som er en anerkjent internasjonal metodikk. Vurderingene går ut på å kartlegge, forebygge og gjøre rede for hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, som virksomheten enten har forårsaket/bidratt til enten direkte eller indirekte. 

Selskapene plikter å offentliggjøre en redegjørelse på sine nettsider første gang 30. juni 2023 og oppdatere denne innen 30. juni hvert år og ellers ved vesentlige endringer i selskapets risikovurderinger. Redegjørelsen skal beskrive virksomhetens art, organisering, rutiner og retningslinjer for å håndtere potensielle negative konsekvenser. Videre skal det opplyses om faktiske negative konsekvenser eller vesentlig risiko for negative konsekvenser som er avdekket gjennom aktsomhetsvurderingene og eventuelle tiltak som er iverksatt eller planlagt iverksatt som følge av dette, samt resultat eller forventet resultat av disse. 

Videre må selskaper som omfattes allerede kunne svare ut eventuelle informasjonskrav. Enhver har nemlig ved skriftlig forespørsel til selskapet krav på å få vite hvordan selskapet håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser. Det finnes dog unntak fra denne regelen, og selskapet kan avslå forespørselen dersom kravet a) ikke gir tilstrekkelig grunnlag, b) er åpenbart urimelig, c) etterspør informasjon om personlige forhold, eller d) etterspør informasjon om forretningsforhold som det av konkurransemessige hensyn må holdes hemmelig. Selskapene må derfor ikke opplyse om informasjon om hvem deres kunder og leverandører er, dersom dette er konkurransehemmende for selskapet.

Plikten om å svare ut informasjonskrav har vært gjeldende siden loven trådte i kraft. Virksomheter som er omfattet av loven bør nå ha et system og rutiner på plass, for håndtering av innsynsforespørsler som kan komme.


Hvor langt ned i leverandørkjeden må man gå?

Mange har stilt spørsmål ved hvor langt ned i leverandørkjeden man skal kartlegge og vurdere potensielle negative konsekvenser, ettersom dette for mange selskaper kan være en krevende med tanke på tid og ressurser.  

Det finnes ikke et klart svar på hvor langt ned i leverandørkjeden selskapene skal gå. Loven presiserer at aktsomhetsvurderingene skal stå i forhold til virksomhetens størrelse, art, kontekst, samt alvorlighetsgraden av og sannsynligheten for negative konsekvenser. Selskapet må videre prioritere hvilke tiltak som skal gjennomføres og i hvilket omfang, basert på kartleggingen og risikovurderingen av interne forhold i selskapet.  
 

Aktsomhetsvurderingene vil være nytt for mange selskaper. Det viktigste er å komme i gang med prosessen med utarbeidelse av interne retningslinjer og aktsomhetsvurderinger av egen virksomhet, forretningspartnere og leverandørkjeden, samt å dokumentere tydelig de vurderingene man gjør.  


Kontroll, tilsyn og sanksjoner

Det er Forbrukertilsynet som er gitt myndighet til å føre tilsyn med oppfyllelse av lovens plikter, herunder ilegge virksomheter tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved eventuelle pliktbrudd.


Andre reguleringer innenfor ESG

ESG (Environmental, Social og Governance), blir stadig mer aktuelt i norsk næringsliv. EU lanserte i 2019 deres grønne handlingsplan (EU Green Deal) som skal gjennomføre målene satt i Parisavtalen, og som følge av dette rulleres det ut en rekke reguleringer fra EU som tar sikte på å rette privat kapital i bærekraftige investeringer. De miljømessige faktorene har lenge hatt størst fokus når det kommer til ESG, men sosiale faktorer har stadig fått mer fokus, spesielt med ikrafttredelsen av Åpenhetsloven.

EUs taksonomi og offentliggjøringsforordning er en del av EUs grønne handlingsplan for å nå klimamålene, og trådte i kraft i Norge 1. januar 2023. Disse forordningene stiller en rekke informasjonskrav for børsnoterte selskap og finansmarkedsdeltakere. Videre forventes også det nye bærekraftsdirektivet (Corporate Sustainability Reporting Directive, CSRD) å tre i kraft i EU i 2024. Dette direktivet utvider rapporteringskravene, og vil medføre at en rekke norske selskaper blir lovpålagt å rapportere på alle tre områdene innenfor ESG med krav om tredjepartsattestasjon.  


Har du spørsmål til kravene som stilles av åpenhetsloven eller trenger du bistand med å komme i gang med aktsomhetsvurderingene? Eller ha du spørsmål til andre reguleringer på bærekraftsområdet – som EUs taksonomi, offentliggjøringsforordningen (SFDR) eller det kommende bærekraftsdirektivet (CSRD)? Ta kontakt med oss i dag – vi kan gi deg den veiledningen du trenger.  

Les mer om ESG, ESG-strategi og våre ESG-tjenester her.