Linkedin
Facebook
Email
more
Finansdepartementet varsler at de vil benytte seg av sin beskatningsrett og foreslår at kjøp av visse tjenester fra utenlandske leverandører skal avgiftsbelegges med full mva-sats når kjøper er hjemmehørende i Norge.
Skrevet av Marianne Brockmann Bugge, for Finansavisen 22.7.22
Tjenestene det er snakk om er tjenester som lar seg levere elektronisk/digitalt, typisk over nett, og som ikke krever at leverandøren også må befinne seg i Norge for å kunne levere, gjerne kalt fjernleverbare tjenester. I dag beregnes det norsk merverdiavgift av slike tjenester kun dersom kjøper er norsk næringsdrivende eller offentlig institusjon. Forslaget betyr blant annet at norske privatpersoners kjøp av advokatbistand, arkitekttjenester eller finansiell rådgivning fra utenlandsk leverandør, tjenester som til nå ikke har vært avgiftsbelagt i Norge, må forventes å bli 25 prosent dyrere.
Skal øke statens proveny
Forslagets primære begrunnelse er åpenbar; å øke statens proveny. Merverdiavgiften er en forbruksskatt, og målet for avgiftsmyndighetene, med Finansdepartementet i spissen, er i størst mulig omfang å avgiftsbelegge norsk forbruk.
Finansdepartementet viser dessuten i sitt forslag til at manglende avgiftsberegning av slike kjøp fra utlandet, er konkurransevridende mot norske virksomheter som tilbyr de samme tjenestene, og at forslaget tetter et hull i merverdiavgiftssystemet. Departementet vektlegger også retningslinjer utarbeidet av det internasjonale skatte- og avgiftssamarbeidsorganet OECD, hvor Norge deltar aktivt, som grunnlag for forslaget.
Avgiftsplikten som foreslås innført pålegger den utenlandske leverandøren av de aktuelle tjenestene en registrerings- og innbetalingsplikt av merverdiavgift i Norge. Finansdepartementet foreslår at dette skal skje gjennom en utvidelse av den eksisterende registreringsordningen VOEC (VAT on electronic commerce), en allerede eksisterende registreringsordning for utenlandske leverandørers salg av elektroniske tjenester til norske forbrukere.
VOEC innebærer gir færre rapporteringsplikter, men samtidig ingen rett til fradrag for mva på eventuelle kostnader virksomheten pådrar seg i Norge, eksempelvis markedsføring el.a. Det må søkes dekket gjennom en søknad om refusjon. VOEC er på den annen side frivillig, og leverandøren kan derfor velge å la seg ordinært mva-registrere, som også sikrer fradragsretten.
Rammer også ikke-næringsdrivende
Den nye avgiftsbelastningen vil også føre til at tjenestene bli dyrere for selskaper eller foretak som ikke regnes som næringsdrivende, eksempelvis rene holdingselskaper, det vil si eierselskaper uten egen økonomisk omsetning/aktivitet, samt ikke-næringsdrivende stiftelser og foreninger. Disse har til nå sluppet unna merverdiavgiftsbelastningen som ellers gjelder for næringsdrivende og det offentliges kjøp av fjernleverbare tjenester, fordi det forutsetter at kjøper av tjenestene utøver næringsvirksomhet. Når avgiftsplikten nå gjøres generell for alle digitalt leverte tjenester, vil imidlertid avgiftsbelastningen også ramme de ikke-næringsdrivende.
Departementets forslag synes i utgangspunktet fornuftig og ønskes velkomment av sentrale høringsinstanser som Advokatforeningen og Revisorforeningen. Det er samtidig liten tvil om at forslaget legger et stort ansvar på utenlandske leverandører og deres kunnskap om kunden. Hva som er norsk forbruk og hjemmehørende-kriteriet reiser en rekke spørsmål av juridisk og praktisk art. Finansdepartementet er tidlig ute og i manges øyne offensiv i sin tilnærming. Det krever god tilrettelegging og informasjonsflyt som gjør etterlevelse mulig.
Verdt å merke seg for de av oss som rådgir utenlandske virksomheter i denne sammenheng er også at den foreslåtte utvidelsen av VOEC ikke skal gjelde dersom virksomheten vurderes å ha innenlands omsetning i Norge, og ikke kun eksporterer tjenester til norske kunder. I så fall forutsetter departementet fortsatt at virksomheten skal ordinært merverdiavgiftsegistreres. Departementets uttalelse i høringsnotatet om at dette ikke lenger er en problemstilling, må med andre ord forstås med modifikasjon sett med en utenlandsk næringsdrivendes øyne.
Fare for dobbel avgiftsbelastning
En ikke-uvesentlig risiko ved forslaget, er dessuten faren for dobbelt avgiftsbelastning av én og samme tjenesteleveranse. Det forhold at norske myndigheter benytter seg av sin beskatningsrett basert på hvem som er hjemmehørende i Norge, betyr ikke at andre land som har et merverdiavgiftssystem, forstår og praktiserer dette tilsvarende, slik at tjenestene ikke også avgiftsberegnes der. Det må forventes at Finansdepartementet finner en løsning som forhindrer dette, det gjenstår bare å se hva det blir.
Les artikkelen på Finansavisens nettsider
