Ny Høyesterettsdom – merverdiavgift og unntaket for finansielle tjenester

Høyesterett avsa 11. desember 2019 en dom som gjelder spørsmål om hva som er definisjonen på et investeringsselskap i merverdiavgiftslovens forstand.

Les hele dommen her. 

Merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav g) unntar forvaltning av investeringsselskap. Unntaket har sin bakgrunn i at samme bestemmelse i bokstav f) unntar forvaltning av verdipapirfond, og at lovgiver mente disse investeringstjenestene måtte likestilles avgiftsmessig.

Saken gjelder Gjensidige Pensjonsforsikring AS (GPF), hvor Høyesterett konkluderer med at GPF ikke kan ses på som et investeringsselskap som nevnt, og at tjenester levert til selskapet fra et dansk selskap derfor heller ikke kunne være unntatt fra mva som forvaltning.

I vurderingen av hva som utgjør et investeringsselskap slår Høyesterett innledningsvis fast at dersom GPF hadde vært å regne som et verdipapirfond så hadde de også vært et investeringsselskap, da sistnevnte er et videre begrep som fanger opp det første. Høyesterett kommer imidlertid til at GPF ikke kan ses på som et verdipapirfond, følgelig vurderer de om det likevel kan være et investeringsselskap.

Høyesterett vurderer Finansdepartementets tolkningsuttalelse fra 2001 og rettskilder fra EU-retten, som omhandler nevnte unntak, og peker som et utgangspunkt på at GPF tilfredsstiller flere av de kriteriene som i henhold til EU-retten stilles som vilkår for å være et investeringsselskap. Samtidig slår de fast at det også er klare forskjeller. Om dette sies bl.a.:

«I et investeringsselskap, slik det er forstått i norsk rett, er det investorene som er de reelle eiere av selskapet og dermed eiere av selskapets investeringsportefølje i forhold til sin andel i selskapet. Gjensidige avviker fra disse kriteriene på flere punkter…»

Høyesterett viser til følgende forskjeller:

• GPF eies ikke av kundene.
• Kundenes investeringer i Gjensidige er ikke kollektive i den forstand at midlene investeres samlet med den følge at risikoen er den samme for alle. Sml. EU-dommene i ATP-saken (C-464/12 avsnitt 51 og 59) og Deutsche Bank-saken (C44/11 avsnitt 34-35).
• Gjensidige investerer ikke selv direkte i verdipapirer, men tilbyr utelukkende eksternt forvaltede fond som plasseringsalternativer. Gjensidige fremstår derfor etter HRs syn primært som formidler av verdipapirfond.    

Samlet sett taler dette etter Høyesteretts vurdering for at GPF «ikke fullt ut kan sidestilles med selskapene som EU-domstolene hittil har ansett som investeringsforeninger».