Status Brexit – konsekvenser for Norge og nordmenn, per 23. januar 2019

istock-000061336170-large.jpg

RSM følger utviklingen i forbindelse med Brexit, og gir her en oppdatering på status, mulige konsekvenser og problemstillinger som er viktig å være oppmerksom på.

Status Brexit-forhandlingene

I RSM Nyhetsbrev 16 | 2018 omtalte vi den fremforhandlede utmeldingsavtalen mellom Storbritannia og EU. Etter denne utsendelsen har imidlertid utmeldingsavtalen blitt nedstemt av det britiske parlamentet. Statsminister Theresa May «overlevde» etterfølgende avstemning om mistillit, og hennes «plan B» er i første omgang nye forhandlinger med EU om en utmeldingsavtale. Ettersom utmeldingsdatoen 30. mars 2019 nærmer seg, svekkes Storbritannias forhandlingsposisjon og sjansene for en bedre utmeldingsavtale. Faren for en «hard Brexit» - altså Storbritannias uttreden fra EU uten noen avtale – er dermed økende, og norske virksomheter som vil påvirkes av Brexit bør iverksette tiltak for å begrense ulempene.

Fritaksmetoden – aksjer i britiske selskaper og utbytter til og fra Storbritannia

Fritaksmetoden fritar gevinster ved realisasjon av aksjer og andeler innenfor EØS og utbytter fra og til tilsvarende selskaper fra skatt i Norge. Dersom Storbritannia trer ut av EU 30. mars, vil ikke lenger britiske selskaper nødvendigvis være omfattet av fritaksmetoden. Det må da skilles mellom investeringer der eierskapet er på mer enn 10 % over en 2 års periode (fortsatt omfattet av fritaksmetoden) og investeringer under 10 % (utenfor fritaksmetoden). I det siste tilfellet – typisk porteføljeinvesteringer – vil fritaksmetoden ikke lenger gjelde.

Hvis det blir Brexit uten utmeldingsavtale og det ikke blir gitt noen overgangsregler eller nye regler som medfører at Storbritannia fortsatt vil omfattes av fritaksmetoden, bør norske selskaper som har investeringer med under 10 % eierandel i britiske selskaper realisere gevinster før 30. mars. Tilsvarende aksjepost kan kjøpes umiddelbart etterpå, og dermed har man fått både en skattefri gevinst og høyere inngangsverdi på de nye aksjene (som vil redusere gevinsten den dagen aksjene selges). Det må imidlertid ha skjedd en reell realisasjon før 30. mars for at gevinster skal omfattes av fritaksmetoden. Det er for eksempel ikke tilstrekkelig at salg og gjenkjøp gjøres som en «papirøvelse», og det kan nok også være risiko for gjennomskjæring ved transaksjoner mellom nærstående.

Tap bør derimot ikke realiseres før etter 30. april, ettersom de ikke er fradragsberettiget under fritaksmetoden, men vil være det utenfor fritaksmetoden.

For utbytte fra britiske selskaper til norske selskaper, gjelder den samme grensen på 10 % eierandel over 2 år for at fritaksmetoden skal komme til anvendelse.

Etter Brexit vil fritaksmetoden ikke frita norske selskaper fra å trekke kildeskatt på utbytte som deles ut til britiske selskaper. Imidlertid er kildeskatt fritatt etter skatteavtalen mellom Norge og Storbritannia dersom det britiske selskapet har minst 10 %. Er den britiske eierandelen under 10 %, skal det norske selskapet trekke 15 % kildeskatt.

Mulighet for å øke varelagrene med varer fra Storbritannia

Ettersom ingen vet hva som vil skje med eksport fra Storbritannia ved Brexit, kan det være lurt å øke varelagrene med varer importert fra Storbritannia før 30. mars. Britisk import og eksport er noe av det som kan tenkes å bli hardt rammet ved Brexit, og selv om det fortsatt er gode sjanser for at handelen mellom Norge og Storbritannia blir løst på en eller annen måte, bør virksomheter som er avhengig av import fra Storbritannia vurdere å sikre seg ved å øke varelagrene.

Parallelt til dette, bør virksomheter som er avhengig av eksport til Storbritannia se på muligheter for å øke vareleveransene til Storbritannia før 30. mars. Dette kan også britiske selskaper som importerer fra Norge ha interesse av.

Britiske styremedlemmer og daglig leder i norske aksjeselskaper

Etter aksjeloven er det krav til at daglig leder og minst halvparten av styrets medlemmer i norske aksjeselskaper er bosatt i Norge eller er statsborger og bosatt i en annen EØS-stat. For personer bosatt i Norge er det ikke statsborgerskapet som er avgjørende men hvor de er bosatt, og tilsvarende gjelder for norske statsborgere bosatt utenfor EØS. Det vil si at norske statsborgere bosatt utenfor EØS ikke vil regnes som «norsk styremedlem».

Når Storbritannia trer ut av EU, vil ikke lenger britiske statsborgere bosatt utenfor Norge kunne inneha rollen som daglig leder i norske selskaper eller inngå i den halvdelen av styret som må være bosatt i Norge eller annen EØS-stat. Det er dermed en del selskaper som må endre daglig leder eller styret før 30. mars 2019. I verste fall kan det føre til tvangsoppløsning av selskapet.


Ønsker du å motta nyhetsbrev med nyheter, tips og erfaringer fra vår bransje?

Motta nyttige nyheter, tips og råd fra oss: 

Kontakt

Morten Hereng Christophersen
Partner | leder RSM Advokatfirma
Johan K. Engelschiøn
Partner | advokat

Hvordan kan vi hjelpe deg?

Bruk gjerne vårt kontaktskjema for å sende inn dine spørsmål eller kommentarer. 

Kontakt oss