building-15.jpg

Aksjeloven § 8-10 setter begrensninger for når et aksjeselskap kan yte finansiell bistand i forbindelse med oppkjøp, typisk når et aksjeselskap stiller eiendom som sikkerhet i forbindelse med at det blir kjøpt opp. Eiendomsselskaper har imidlertid en særskilt adgang til å pantsette selskapets faste eiendom som sikkerhet for erverv av aksjene i selskapet etter den såkalte unntaksforskriften. Det er disse reglene Nærings- og fiskeridepartementet nå foreslår å endre.

 

Dagens regler – unntaksforskriften

Aksjeloven § 8-10 slår fast at et aksjeselskap kun kan stille midler til rådighet, gi kreditt eller stille sikkerhet i forbindelse med andres erverv av aksjer i selskapet eller morselskapet innenfor selskapets frie egenkapital – dvs. det samme som kan deles ut som utbytte.

Eiendomsselskapet har imidlertid nytt godt av den såkalte unntaksforskriften, som gir adgang til å pantsette selskapets faste eiendom i forbindelse med oppkjøp. Dette unntaket gjelder kun for eiendomsselskaper, slik at for eksempel eiendomsutviklere ikke har hatt den samme fordelen. Dette har gitt en rekke saker om grensen mellom et eiendomsselskap og selskaper som også driver med utvikling av eiendom eller annen tilgrenset aktivitet.

Forslag til nye regler

Nærings- og fiskeridepartementet har i lengre tid arbeidet med å endre bestemmelsen i aksjeloven § 8‑10, inkl. unntaksforskriften, og i forrige uke (21. juni 2019) ble det fremmet et forslag om endring av loven. Forslaget innfører et generelt konsernunntak, som gjør at færre selskaper vil rammes av aksjeloven § 8-10. Samtidig foreslås unntaksforskriften fjernet, slik at for eiendomsselskaper som har hatt en effektiv unntaksregel vil evt. nye regler innebære en skjerpelse og en mer omfattende prosess for å begrunne unntak fra forbudet mot oppkjøpsfinansering.

Hovedregelen i aksjeloven § 8-10 innebærer at styret må utarbeide en redegjørelse om den bistanden som ytes, der de må opplyse om bakgrunn for forslaget, selskapets interesse ved å yte bistanden, vilkår som er knyttet til gjennomføringen, vurdering av konsekvensene bistanden får for selskapets likviditet og solvens, og prisen som skal betales for aksjene. Styrets redegjørelse skal godkjennes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring.

Mer omfattende prosess ved transaksjoner

Endringer i tråd med forslaget vil gi en mer omfattende prosess i forbindelse med eiendomstransaksjoner, der også selger må involveres i større grad for at sikkerhet skal kunne stilles i forbindelse med overtagelsen. Det er styret i kjøpsobjektet som skal utarbeide og signere redegjørelsen, og det må også gjennomføres generalforsamling.

Prosessen videre og tidspunkt for lovendring

Det er foreløpig uvisst om lovforslaget blir gjennomført og når dette evt. vil skje, samt når evt. endringer vil tre i kraft.