brexit_770x367_v2.png

Etter over tre år med forhandlinger forlot Storbritannia EU den 31. januar 2020. Brexit påvirker forholdet mellom Norge og Storbritannia på en rekke områder. Norske virksomheter må sørge for at de er forberedt og har gjort de nødvendige tilpasningene. Men hva er det egentlig som er nytt? I denne artikkelen oppsummerer RSM noen av de viktigste endringene.

Bakgrunnen for at Brexit får så store konsekvenser, er at Norges forhold til Storbritannia fra og med 1. januar 2021 ikke lenger er regulert av EØS-avtalen eller overgangsavtalen. EØS-avtalen sikrer borgere i EØS-land de samme rettigheter og plikter når det gjelder handel med varer, investeringer, bank- og forsikring, kjøp og salg av tjenester og rett til å ta arbeid, studere og bo i andre land i området. Når Storbritannia ikke lenger er en del av denne avtalen, må landene forhandle frem egne avtaler som dekker disse punktene. Siden dette er et omfattende og tidkrevende arbeid, vil ikke alle disse avtalene være på plass innen 1. januar 2021.

Frihandelsavtale og midlertidig vareavtale med Storbritannia

Norge er i forhandlinger med Storbritannia om en frihandelsavtale, hvor dagens vilkår for handel forhåpentligvis videreføres i så stor utstrekning som mulig. På denne måten vil norsk næringsliv sikres gode betingelser og fortsatt forutsigbarhet. I påvente av denne frihandelsavtalen, har Norge, Island og Storbritannia blitt enige om en midlertidig vareavtale som skal gjelde fra 1. januar 2021 og frem til frihandelsavtalen trer i kraft.

Skatte- og avgiftsmessige konsekvenser av Brexit

EØS-avtalen omfatter som utgangspunkt ikke skatt og merverdiavgift, selv om Norge likevel er forpliktet til å sørge for at de norske skattereglene er i samsvar med de fire friheter og statsstøttereglene i EU. Norge har i tillegg inngått skatteavtaler med en rekke land, blant annet for å sikre unngåelse av dobbeltbeskatning og sikre andre internasjonale avtaler på skatteområdet. Disse skatteavtalene er inngått direkte mellom landene, og påvirkes derfor ikke av Brexit.

Skatte- og avgiftsmessig ser vi derfor som utgangspunkt ikke de store endringene som følge av Brexit. Det vil likevel være viktig å merke seg enkelte endringer.

Merverdiavgift og toll

Brexit vil få konsekvenser for merverdiavgift og toll ved innførsel til UK, og den britiske regjeringen har nylig oppdatert sine retningslinjer for behandling av innførsel av varer. I tillegg til ovennevnte midlertidige vareavtale som får betydning for Norge, forventes det store endringer for landene innenfor EU fra 1. januar 2021. Du kan lese mer om disse endringene i RSM sin artikkel om merverdiavgift og toll ved innførsel til UK.

Fritaksmetoden, skattefri omorganisering, konsernbidrag m.m.

Både fritaksmetoden, reglene om skattefri omorganisering over landegrenser og reglene om konsernbidrag har særregler for EØS-land og kan bli påvirket av Brexit. RSM har tidligere skrevet en artikkel som gjennomgår og drøfter hvilken påvirkning Brexit vil kunne ha for disse regelsettene. Artikkelen finner du her.

Konsekvenser for norske bedrifter med selskapsledelse i Storbritannia

For norske bedrifter med selskapsledelse som enten bor i Storbritannia eller er britiske statsborgere, vil Brexit kunne få konsekvenser, ettersom enkelte krav etter norsk selskapsrett ikke lenger vil være oppfylt. Se RSM sin artikkel om Brexit påvirker norske bedrifter med selskapsledelse som enten bor i Storbritannia eller er britiske statsborgere her. 

Brexit og konsekvenser for briter som bor og arbeider i Norge

Ettersom Storbritannia ikke lenger er en del av EU/EØS, vil briters status i Norge endres fra å være EU/EØS-borger til å være tredjelandsborger fra og med 1. januar 2021. Britiske borgere må fra dette tidspunkt søke om rett til opphold for å kunne arbeide eller bo i Norge. Les mer om hva RSM har skrevet om dette her. 

 

Les alle våre artikler om Brexit her.