ESG-rapportering i Norge: Veien videre

For å nå målene i Parisavtalen om netto nullutslipp i 2050 er det helt avgjørende at næringslivet er med og bidrar til en bærekraftig utvikling. Et verktøy for å få til dette er gjennom rapportering av ikke-finansiell informasjon hvor hvert enkelt selskap må redegjøre for faktiske og potensielle negative påvirkninger de har på menneske, miljø og natur. ESG (Environmental, Social and Governance) er et begrep som ofte blir brukt i den sammenheng og som representerer en helhetlig tilnærming til bærekraft. Målet er at ESG-rapporten skal kunne gi et godt beslutningsgrunnlag for kunder, investorer og andre interessenter.

Uavhengig av om selskaper berøres direkte av regulatoriske rapporteringskrav er det flere grunner til at det bør rapporteres på ESG. Ved å kartlegge og analysere egne bærekraftsprestasjoner kan virksomheter finne måter å redusere kostnader, øke effektiviteten, og utvikle nye produkter og tjenester som bedre svarer på kundens og samfunnets behov. ESG-rapporten kan derfor brukes som et styringsverktøy for selskapet og legge til rette for konkurransefortrinn i flere deler av virksomheten. Manglende evne til grønn omstilling kan på den andre siden medføre kritiske konsekvenser for virksomheten og gi et dårlig utgangspunkt for langsiktig verdiskapning.

Dagens lovkrav for ESG-rapportering i Norge

Ved bruk av ESG-rapporter som beslutningsgrunnlag følger også et behov for standardisering og et «felles språk» i rapportene. Ikke minst er det behov for retningslinjer og konkrete rapporteringskrav for å redusere risikoen for grønnvasking og misvisende informasjon.

Det er en pågående prosess både nasjonalt og internasjonalt for å utarbeide regler og retningslinjer som skal legges til grunn for ESG-rapporteringen og enkelte krav er allerede iverksatt i norsk lov;

EU-taksonomien og offentliggjøringsforordning (SFDR)

EU-kommisjonen har utarbeidet et klassifiseringssystem for hvilke økonomiske aktiviteter som kan betegnes som bærekraftige. Taksonomien har til hensikt å hjelpe selskaper med å bli mer bærekraftige, samt flytte kapital til mer bærekraftige investeringer.

EU-taksonomien består av følgende seks miljømål;

Bekjempelse av klimaendringer
Klimatilpasning
Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann og marine ressurser
Overgangen til en sirkulær økonomi
Forebygging og kontroll av forurensning
Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer

En aktivitet må bidra positivt til minst ett av miljømålene, uten å bryte med noen av de andre fem målene for å klassifiseres som bærekraftig.

Offentliggjøringsforordningen (SFDR) etablerer standardiserte opplysningsplikter for finansmarkedsdeltakere (tilbydere av UCITS, AIFs, livsforsikring, pensjonsprodukter, verdipapirforetak samt kredittinstitusjoner som driver porteføljeforvaltning) og finansielle rådgivere. Formålet med rapporteringen etter SFDR er å skape transparens rundt bærekraftsrisiko i investeringer, samt åpenhet om retningslinjer og investeringsstrategier knyttet til dette.

Taksonomien og offentliggjøringsforordningen er allerede iverksatt i norsk lov gjennom «Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren mv.», som trådte i kraft 1.januar 2023. De nye kravene til rapportering pålegger ikke-finansielle selskaper å redegjøre for andelen av deres omsetning og investeringer som kan knyttes til bærekraftige aktiviteter, mens finansielle selskaper skal rapportere på hvor stor andel av deres utlån og investeringer som er grønne, basert på den grønne omsetningen til de selskapene de har gitt lån til eller investert i. Taksonomien omfatter i første omgang foretak av allmenn interesse med mer enn 500 ansatte, og 320 millioner kroner i omsetning eller 160 millioner kroner i balansesum.

Åpenhetsloven

Åpenhetsloven er et annet lovkrav som allerede er innført i Norge, gjeldende fra 01.07.2022. Nærmere 10 000 norske bedrifter er pålagt å etterleve kravene i åpenhetsloven med frist for rapportering 30.06.2023. Åpenhetsloven tar kun for seg rapportering knyttet til menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold i verdikjeden, og inkluderer ikke rapportering på klima og miljø.

Loven gjelder for større virksomheter hjemmehørende i Norge som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. Større utenlandske virksomheter er også omfattet dersom de tilbyr varer og tjenester i Norge, samt er skattepliktige til Norge.

Virksomheter som overstiger grensene for små foretak etter regnskapsloven § 1-6, vil være de samme som overstiger grensene for å være omfattet av åpenhetsloven etter § 3 bokstav a nr. 1-3.

Dette gjelder derfor virksomheter som på balansedagen oppfyller to av følgende tre vilkår:

Salgsinntekt på 70 millioner
Balansesum på 35 millioner
Har i gjennomsnittet ansatt 50 årsverk i regnskapsåret

Les mer om åpenhetsloven i vårt tidligere nyhetsbrev her.

Regnskapsloven § 3-3 c. Redegjørelse om samfunnsansvar

Regnskapsloven § 3-3 c omfatter store foretak slik de er definert i regnskapslovens § 1- 5. Dette gjelder allmennaksjeselskap, noterte foretak og banker, kredittforetak og finansieringsforetak. Selskaper som omfattes har plikt til å utarbeide en redegjørelse som minst inneholder informasjon om miljø, sosiale forhold, arbeidsmiljø, likestilling og ikke-diskriminering, overholdelse av menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser. Opplysningene skal gis i det omfang som er nødvendig for å forstå foretakets utvikling, resultat, stilling og konsekvenser av foretakets virksomhet.

Informasjonen skal inkluderes i årsberetningen eller publiseres i annet offentlig tilgjengelig dokument. Dersom opplysningene gis utenfor årsberetningen skal det i årsberetningen opplyses om hvor informasjonen er offentliggjort. Det er ikke krav om at datterselskap utarbeider egen redegjørelse dersom dette er utarbeidet på konsernnivå. I årsberetningen til datterselskapet må det likevel henvises til hvor dokumentet ligger offentlig tilgjengelig.

Redegjørelsen kan utarbeides ved hjelp av et rammeverk for ikke-finansiell informasjon. Det vil si at selskaper ikke trenger å utarbeide en særskilt redegjørelse etter RL §3-3c dersom selskapets ESG-rapport allerede dekker kravene. Velges denne løsningen skal det opplyses om hvilket rammeverk som er benyttet for ESG-rapporten.

Foretak som nevnt i direktiv (EU) 2013/34 artikkel 19a og 29a, skal i tillegg gi informasjon som beskrevet i artikkel 8 i taksonomiforordningen, jf. lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer § 3.

Nye regler for rapportering i 2024

EU har vedtatt et direktiv for ESG-rapportering – Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) som er en forlengelse av EU-taksonomien. Dette skal implementeres i norsk lov som erstatning for kravene i regnskapsloven § 3-3 c. Fristen for å vedta norske regler som skal gjennomføre det nye EU-direktivet er 6. juli. Verdipapirlovutvalget legger frem sitt forslag til regler i mai 2023. Selskaper som blir berørt av dette vil måtte rapportere etter omfattende krav med samme kvalitet som rapportering på finansiell informasjon.

I tillegg til at det skal hentes inn mye data fra både egen virksomhet og hele verdikjeden, er det per i dag mangel på gode rapporteringsverktøy og beste praksis for rapporter. De største foretakene forventes å ha best forutsetning for å få på plass nødvendige ressurser for å kunne rapportere i henhold til kravene, i tillegg til at det sannsynligvis er disse selskapene som har det største fotavtrykket. Tidslinjen er derfor satt opp slik at de største selskapene må rapportere først, og deretter gradvis etterfulgt av mindre selskaper.

Gruppe 1 - fra regnskapsår som starter på eller etter 1. januar 2024
Omfatter store børsnoterte foretak, bank, kredittforetak og forsikringsforetak (foretak av allmenn interesse) med minimum 500 ansatte.

Gruppe 2 - fra regnskapsår som starter på eller etter 1. januar 2025
Gjelder store foretak som ikke inngår i gruppe 1. Som store foretak regnes foretak som på balansedagen overskrider to av følgende tre terskelverdier:

Balansesum 160 millioner kroner
Salgsinntekter 320 millioner kroner
Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret på over 250 årsverk

Gruppe 3 - fra regnskapsår som starter på eller etter 1. januar 2026
Omfatter små og mellomstore noterte foretak som er under grensene for store foretak (se gruppe 2). Unoterte små og mellomstore foretak omfattes ikke av de nye reglene.

I første omgang vil det være store noterte foretak som omfattes av CSRD-kravene, men for at de store selskapene skal ha mulighet for å rapportere, er de avhengig av data fra øvrige selskaper i verdikjeden. Små og mellomstore selskap vil derfor bli indirekte berørt, og vil måtte ta stilling til ESG-rapportering selv om de ikke treffes direkte av regulatoriske krav og retningslinjer.

Vi anbefaler derfor alle våre kunder uavhengig av størrelse til å sette bærekraft på agendaen og kartlegge hvilke risikoer og muligheter knyttet til bærekraft selskapet står ovenfor.

Trenger du råd og veiledning i forbindelse med ESG-rapportering? Ta gjerne kontakt for en uforpliktet prat.