Linkedin
Facebook
Email
more
– Ta grep nå og kom endringer i forkjøpet.
Torvik-utvalget har foreslått endrede regler for tilbakebetaling av innbetalt kapital. Gjennomføring av forslaget vil medføre at (1) skatteposisjonen settes til aksjens forholdsmessige andel av innbetalt kapital i selskapet og ikke den enkelte aksjens egne innbetalte kapital, og (2) skattefrihet for tilbakebetaling av innbetalt kapital begrenses til aksjonærens inngangsverdi på aksjen.
Det har i mange år vært spekulert i om det vil komme endringer i disse reglene - typisk en rekkefølgeregel – men nå foreligger det altså et konkret forslag som relativt lett kan bli besluttet gjennomført.
Gjeldende rett
Midler som aksjonæren selv har skutt inn i selskapet anses etter gjeldende rett som innbetalt kapital. Skatteposisjonen knyttes til den enkelte aksje, og blir derfor overført til ny aksjonær, uavhengig av hva den nye aksjonæren har betalt for aksjen; altså aksjens inngangsverdi.
En praktisk utfordring ved dagens regler er at det kan være vanskelig å finne ut av hva den innbetalte kapitalen er på hver enkelt aksje. Det er ganske mye å holde styr på dersom aksjen er i et selskap med lang historie, med ulike emisjoner, kapitalutvidelser uten utstedelse av nye aksjer, og evt. kapitalnedsettelser uten innløsning av aksjer. Fusjoner, fisjoner, splitt og spleis av aksjer osv. vil også påvirke skatteposisjonen.
I tillegg har man også sett de senere år at det har skjedd skattemessige utnyttelser av reglene. En skattyter kan for eksempel (1) kjøpe et selskap uten verdier, men med høy skattemessig innbetalt kapital (2) fusjonere selskapet slik at man oppnår utbyttekapasitet (3) tilbakebetale den innbetalte kapital og på den måten oppnå skattefrie utdelinger.
Fordelen som kan oppstå ved at innbetalt kapital overstiger inngangsverdien på aksjen utlignes ved et senere gevinstoppgjør. Dette følger av at inngangsverdien nedskrives ved tilbakebetaling av innbetalt kapital. Utligningen forutsetter imidlertid at aksjen selges. Det vil ikke alltid være tilfellet.
Forslag
Utvalget foreslår at skatteposisjonen skal knyttes til selskapets innbetalte kapital; skatteposisjonen settes til den enkelte aksjes forholdsmessige andel av den totale innbetalte kapitalen i selskapet. Aksjer tegnet i emisjon til høy kurs, vil da miste innbetalt kapital ift. aksjer tegnet til lavere kurser, og tilsvarende vil innbetalt kapital i et selskap man fusjonerer med, kunne ha lav innbetalt kapital ift. aksjene i selskapet man fusjonerte inn. Det foreslås at selskapet selv skal beslutte om en utdeling klassifiseres som tilbakebetaling av innbetalt kapital.
Aksjonærens skattefrihet skal videre begrenses til inngangsverdien på aksjen, og denne kan være vesentlig lavere enn den innbetalt kapitalen. Ved høyere utdeling vil overskytende beskattes som utbytte. Inngangsverdien til aksjen nedskrives ved en eventuell skattefri tilbakebetaling, men da ikke hvis den beskattes som utbytte.
Betydning av forslaget
Om forslaget gjennomføres, vil verdien av skatteposisjonen innbetalt kapital svekkes. For det første kan den innbetalte kapitalen på enkelte aksjer nedjusteres (slik at den svarer til aksjens forholdsmessige andel av innbetalt kapital på selskapsnivå). For det andre vil skattefriheten for aksjonær begrenses til inngangsverdien på aksjen, og der ligger ofte den største forskjellen og dermed den største risikoen for å miste mulighet til skattefri tilbakebetaling fra selskapet.
På grunn av sammenhengen mellom tilbakebetaling av innbetalt kapital og aksjenes inngangsverdi, vil de skisserte forslagene i utgangspunktet kun innebære en forskyvning av tidspunktet for beskatning. Den svekkede verdien av skatteposisjonen innbetalt kapital vil komme aksjonæren til gode ved et senere gevinstoppgjør. Det er derfor ikke gitt at det kommer overgangsregler.
Hva kan man gjøre for å tilpasse seg?
Det kan ikke utelukkes at forslaget sniker seg inn allerede i revidert nasjonalbudsjett den 11. mai. Ved å ta grep nå kan man komme eventuelle endringer i forkjøpet. Man bør først avklare om det er betydelig forskjell på størrelsen av innbetalt kapital og aksjenes inngangsverdi (skjermingsgrunnlag), og også om aksjene har en høyere innbetalt kapital enn gjennomsnittlig innbetalt kapital på alle aksjer i selskapet.
For å sikre sin rett etter dagens regler bør man dele ut innbetalt kapital allerede nå dersom den er betydelig høyere enn inngangsverdien og/eller skjev i forhold til andel av selskapets samlede innbetalte kapital. Man kan eventuelt la utdelingen bli stående som fordring mot selskapet. Da vil man i tilfelle få en mindre skatteulempe ved at det ikke gis rabatt på fordringen ved formuesfastsettingen. Enn så lenge gjelder en 20 % rabatt på aksjer.
