Norge
Languages

Languages

Selskapsstruktur

oppdatert per 14. mai 2019

offset_184799.jpg

Over tid har selskapsstrukturer, særlig i konsern, en tendens til å bli uoversiktlige. En gang iblant kan det derfor være nyttig å rydde opp for å slette tomme eller unødvendige selskaper som pådrar ekstra kostnader til administrasjon, regnskap og revisjon. Optimalisering av selskapsstruktur kan ha positive følger for skatt og merverdiavgift, finansiering og likviditet, risikofordeling, mv.

Restrukturering på grunn av nye regler

Det kan være hensiktsmessig å restrukturere selskapsstrukturen på grunn av nye regler. Det gjaldt eksempelvis mange konsern i forbindelse med innføringen av reglene om skattemessig rentebegrensning. Dette er fortsatt viktig å være oppmerksom på dersom gjelden eller renten har økt, skattemessig EBITDA har gått ned eller årlige avskrivninger er endret.

Av og til kan også en ønsket opprydning i selskapsstrukturen bli utsatt på grunn av uheldige konsekvenser av en restrukturering.  Dette kan for eksempel skyldes at:

  • Fradragsrett for merverdiavgift kan gå tapt ved fisjon eller fusjon

  • Omdannelse av enkeltpersonforetak og deltakerlignet selskap som eier eiendom inntil nylig utløste dokumentavgift

Fra 1. januar 2016 ble det åpnet for dokumentavgiftsfri omdannelse av deltakerlignet selskap til aksjeselskap. I dag kan man derfor foreta en etterlengtet omstrukturering av mange eiendomskonsern uten negative konsekvenser for skatt eller dokumentavgift.

Endrede eierforhold og generasjonsskifte

Videre kan endrede eierforhold, for eksempel som følge av oppkjøp, sammenslåing eller generasjonsskifte, skape ønske om, eller behov for, tilpasning av selskapsstruktur. Det kan føre til behov for opprydning eller at det er hensiktsmessig å flytte på selskaper for en hensiktsmessig konsernstruktur, eller det kan oppstå ønsker eller behov for oppdeling av holdingselskaper ved et generasjonsskifte.

Det er mange hensyn å ta når man skal finne en best mulig selskapsstruktur for et konsern, og det som passer for et konsern passer ikke nødvendigvis for et annet.

Ansvarsbegrensning og risikofordeling

Bruk av single purpose aksjeselskap kan være smart med tanke på ansvarsbegrensning og risikofordeling, ettersom ansvaret er begrenset til den innskutte kapitalen i hvert enkelt selskap. Korrekt selskapsstruktur begrenser risiko til enkeltselskaper og/eller enkelte deler av et konsern.

I mange selskapsstrukturer er det imidlertid gitt lån eller stilt sikkerhet fra andre konsernselskaper, typisk fra morselskapet, hvilket svekker ansvarsbegrensningen tilsvarende.

I deltakerlignede selskaper som ansvarlige selskaper (ANS) og selskaper med delt ansvar (DA), har deltakerne direkte ansvar. Selv når slike selskaper har lav gjeldsgrad og god likviditet, foreligger en eksponering for uforutsette forpliktelser som eksempelvis erstatningsansvar ved ulykker. I dag har disse selskapsformene ingen eller få skattemessige fortrinn, og omdannelse til aksjeselskap bør derfor vurderes.  

Likviditet og administrasjon

En selskapsstruktur med færre selskaper gir en enklere kontantstrøm i konsernet, ved at det ikke er behov for å flytte likviditet mellom mange single purpose selskaper.

Færre selskaper innebærer også færre årsregnskaper og sparte honorarer til revisor. Under dagens regler er det mulig å velge bort revisjon av små selskaper. De fleste konsern som har revisjonsplikt velger imidlertid oftest å ha revisjon av alle selskapene i konsernet. At alle selskapene blir kontrollert gir en trygghet, og man ser hele konsernet i sammenheng.

Bruk av single purpose selskaper kan også innebære en del administrasjon, i form av fakturering og beregning av merverdiavgift på tjenester mellom konsernselskaper. Dette kan imidlertid også unngås ved å benytte seg av avgiftsmessig fellesregistrering.

Virksomhetskravet

offset_244368.jpgSkatteetaten har ved flere anledninger den senere tid signalisert at man vil se nærmere på hvorvidt holdingselskaper driver virksomhet i skatte- og avgiftsrettslig forstand.

Risiko for å bli nektet skattefradrag

Virksomhetsbegrepet er ikke regulert i skatte- eller merverdiavgiftsloven. Mye taler for at Skattemyndighetene vil innta en stadig mer restriktiv holdning overfor holdingselskaper, der det kan tenkes at de vil påstå at disse kun forvalter egne eierinteresser og ikke driver virksomhet i skatte- og merverdiavgiftslovens forstand. Man vil da verken få skattemessig fradrag for en betydelig del av de utgifter holdingselskapet har pådratt seg eller fradrag for inngående merverdiavgift på utgiftene.

Skattemyndighetene synes å legge opp til en dekomponering av de faktiske utførte aktiviteter i holdingselskapet, for så å tilordne disse aktivitetene til underliggende selskaper med henvisning til at det er disse selskapene som har nytten av det utførte arbeidet.

Selskapsstruktur som reduserer usikkerhet

På grunnlag av den utviklingen som har skjedd og den usikkerheten som knytter seg til hvordan Skatteetaten vil se på holdingselskapers utøvelse av virksomhet fremover, anbefales det at man sørger for å ha en ryddig selskapsstruktur, der det skilles mellom eieraktivitet og aktivitet for andre konsernselskaper.

Videre bør det faktureres internt for tjenester som ytes mellom konsernselskaper, og sørges for at interne avtaler er skriftlige og i orden. Dette reduserer risikoen for at skatteetaten vil nekte fradrag, og sikrer også at det kan oppnås fradragsrett ved tap på fordringer.

Formuesskatt

Selskaper betaler ikke formuesskatt, men de private eierne på toppen betaler formuesskatt basert på selskapsverdiene. Utgangspunktet er at det er selskapsverdiene per 1. januar i inntektsåret som legges til grunn ved beregning av formuesskatten.

Hensiktsmessig selskapsstruktur

Dersom selskapet har foretatt kapitalendringer i løpet av året skal likevel verdsettelsestidspunktet flyttes til 31. desember i inntektsåret. Et slikt grep kan altså redusere formuesgrunnlaget dersom selskapet er blitt mindre verdt i løpet av året.

En selskapsstruktur kan optimaliseres slik at den ikke blir verdsatt høyere enn nødvendig. Eksempelvis vil man ikke få utnyttet en negativ formuesverdi i et aksjeselskap, ettersom aksjer ikke kan verdsettes lavere enn til null.

I mange tilfeller kan man avhjelpe dette ved å:

  • Konvertere gjeld til egenkapital

  • Endre finansieringen i selskapet

  • Flytte formuesverdier inn i selskapet, f.eks. ved fusjon med selskap med positiv formuesverdi

I deltakerlignede selskaper vil man derimot få utnyttet en negativ formuesverdi uten slike endringer.

Elementer i formuesfastsettelse – «all inclusive» kontrakter og co-working konsepter

Det kan også ligge en rekke muligheter for å redusere formuesverdien i selve verdsettelsen av formuesgoder i konsernet. Et godt eksempel er næringseiendom, som verdsettes basert på sjablongregler om kapitalisering av leieinntekter. Det er viktig å vite hva som skal inngå i leieinntektene, og hva som kan holdes utenfor. Felleskostnader skal naturlig nok ikke inngå i leieinntektene.  

Det kan også argumenteres for at ikke momskompensasjon som skyldes mva-unntatte leietakere, eller andre kostnadselementer som gjør at leien kommer over et normalnivå, skal inngå i leieinntekten. For eiendom som står på festet grunn, bør festeavgiften kunne trekkes fra den leieinntekten som skal kapitaliseres til eiendommens formuesverdi. Dette blir mer aktuelt etter hvert som «all inclusive» leieavtaler har blitt mer brukt, ettersom det er mange elementer i en slik avtale som ikke bør inngå i formuesgrunnlaget.

Kanskje kan man unngå dette ved å organisere co-working konsepter i egne selskaper, adskilt fra eierselskapet, men det er stor usikkerhet knyttet til hvordan gjeldende regelverk vil bli praktisert for slike forholdsvis noe konsepter.

Rigging for salg

offset_380069.jpg

Etabler en selskapsstruktur som er hensiktsmessig ved salg

Etablering av single purpose selskaper kan i mange tilfeller være en fordel dersom man ønsker å selge hele eller deler av virksomheten, ettersom aksjesalg for et selskap er skattefritt etter fritaksmetoden. Det tar tid å gjennomføre en fisjon dersom kun deler av et selskap skal selges, og det kan være negativt om man har en utålmodig kjøper. Når det nå også lovfestes en generell gjennomskjæringsregel, knyttes det også usikkerhet til om fisjon for salg kan bli gjennomskåret (slik praksis var før ConocoPhillips III-/Tangen-dommen)

Som nevnt ovenfor vil bruk av single purpose selskaper innebære en begrensing av ansvaret til den innskutte kapitalen i selskapet. I et større selskap med lang og komplisert historikk vil risikoen forbundet med ansvar og forpliktelser gjerne være uoversiktlig. Når det da skjer en fisjon og et etterfølgende salg av utfisjonert selskap, vil risikoen for ansvar og forpliktelser være tilsvarende uoversiktlig for kjøper. Det medfører i mange tilfeller en lengre, mer ressurskrevende og kostbar salgsprosess, og kan resultere i at selger må gi rabatter eller stille garantier.

Single purpose selskaper i byggeprosjekter for å sikre mva-fradrag

I forbindelse med byggeprosjekter, også mindre ombygginger, for eksempel for leietakere, vil merverdiavgiftsreglene kunne begrense mulighetene til å fisjonere ut den delen av virksomheten som ønskes solgt. Bruk av single purpose selskaper gir således fleksibilitet i forbindelse med salg, fordi aksjer i et eiendomsselskap kan selges på et hvilket som helst tidspunkt i en bygge- eller driftsperiode uten at rett til fradrag, herunder tilbakegående avgiftsoppgjør, går tapt, og uten at det utløses justeringsplikt som nødvendiggjør justeringsavtaler.

Skatte- og dokumentavgiftsfritak ved omdannelse av enkeltpersonforetak og ansvarlig selskap til aksjeselskap

Det har lenge vært mulig å foreta omdanning av enkeltpersonforetak eller deltakerlignede selskaper til aksjeselskap skattefritt. Fra og med 1. januar 2016 kan man også få fritak for dokumentavgift. Mange hadde ventet på denne muligheten, og omdannet selskapene sine i 2016 og 2017.

Hvorfor skal man omdanne selskapsstruktur?

Aksjeselskapsformen har flere fordeler kontra ansvarlig selskap og enkeltpersonforetak. I tillegg til at aksjonærene ikke har ansvar for selskapets forpliktelser i aksjeselskaper, oppleves aksjeselskapsformen som mer kjent og enklere å praktisere. Ikke minst i forhold til skatterapporteringen.

Før 1. januar 2016 var det ikke mulig å unngå dokumentavgift ved denne typen omdanninger som omfattet fast eiendom. Dette har resultert i at en rekke virksomheter, spesielt ansvarlige selskaper i eiendomssektoren, har avventet å omdanne for å slippe dokumentavgiften.

Det har også medført at det finnes mange tomme deltakerlignede selskaper som kun har hjemmelen til eiendommen (såkalte «hjemmelsselskaper»), ettersom det har vært mulig å omdanne det selskapet som eier eiendommen, og som har de løpende inntektene og kostnadene knyttet til denne, skattefritt. Det gjeldende utvidede dokumentavgiftsfritaket gjelder nå ikke bare omdanninger, men eksempelvis også fusjon av ansvarlige selskaper mv.

Vilkår

For at omdannelse av en selskapsstruktur skal kunne åpne for både skattemessig kontinuitet og fritak for dokumentavgift, må følgende vilkår være oppfylt:

  • Selskapet eller enkeltpersonforetaket som skal omdannes må drive virksomhet

  • Omdannelsen må gjennomføres til et nystiftet aksjeselskap

  • Det nye aksjeselskapet må stiftes i tråd med aksjelovens regler

  • Det nye aksjeselskapet må overta alle eiendeler, rettigheter og forpliktelser fra det omdannede selskapet eller enkeltpersonforetaket

  • Aksjekapitalen i det nystiftede aksjeselskapet kan ikke settes høyere enn netto skattemessig verdi av de eiendeler, rettigheter og forpliktelser som overføres til aksjeselskapet

  • Omdanningen må skje til skattemessig kontinuitet på både selskaps- og eiernivå

Det er valgfritt om skattyter ønsker å påberope seg skattemessig kontinuitet. Det avgjørende er at den gjennomføres i tråd med vilkårene for å få skattemessig kontinuitet. Man kan altså få dokumentavgiftsfritak, selv om omdanningen gjøres som en skattepliktig transaksjon, typisk fordi selskapet sitter på latente tapsposisjoner.

Omdanning av selskap med skattemessig kontinuitet kan bare gjøres med virkning fra 1. januar i et inntektsår. For å få gjort omdanningen med virkning for eksempelvis 2020 må omdannelsen gjøres før 1. juli 2019. Det vil si at melding om stiftelse (eller kapitalforhøyelse) må være sendt til Foretaksregisteret innen den datoen.

Selskapsstruktur og rentebegrensningsreglene

offset_77550.jpg

Likviditetsbehov i et selskap kan tenkes løst ved at det ytes lån fra et annet selskap i samme konsern. Dette kan være aktuelt der selskaper i samme konsern har tilgjengelig likviditet, eller det kan være begrunnet i hvordan konsernet har organisert sin eksterne finansiering. Når selskaper i samme konsern yter lån til hverandre, oppstår spørsmålet om renteutgifter kan fradragsføres i sin helhet, eller om rentebegrensningsregelen vil begrense fradragsretten.

Norge har en relativt høy selskapsskattesats og vid fradragsrett for gjeldsrenter. Rentebegrensningsreglene ble innført for å motvirke at flernasjonale selskaper flytter overskudd ut av Norge og på den måten svekker det norske skattefundamentet. Forskjellene mellom ulike staters skattesatser gir multinasjonale selskaper mulighet til å plassere gjeld i Norge, mens inntekter plasseres i land med lav eller ingen skatt. Dette svekker norske selskapers konkurranseevne i forhold til de store multinasjonale selskapene.

Til tross for at hovedformålet med rentebegrensningsreglene var å motvirke svekkelse av det norske skattefundamentet, samt å sikre likere konkurransevilkår mellom norske og multinasjonale selskaper, rammer dagens regel også helt norske konsern. I tillegg er terskelbeløpet for når regelen kommer til anvendelse satt relativt lavt.

Dette innebærer at regelen kan ramme norske selskaper den i utgangspunktet søkte å beskytte.

Hvilke rentekostnader avskjæres?

Fradragsretten avskjæres kun for renter på lån til nærstående rettssubjekter som spesifikt er listet opp i rentebegrensningsreglene. Aksje- og allmennaksjeselskap, samt andre selvstendige skattesubjekter som er skattemessig hjemmehørende i Norge etter skatteloven, omfattes av reglene.

Videre gjelder reglene for deltakerlignede selskaper, norsk-kontrollerte selskaper hjemmehørende i lavskatteland (NOKUS) og norske filialer av utenlandske selskaper (NUF). Personlige skattytere omfattes som långivere, men ikke som låntakere. En personlig skattyters renteutgifter kan med andre ord ikke avskjæres med hjemmel i rentebegrensningsreglene.  

Likestilt med lån fra nærstående er også lån opptatt hos en ikke-nærstående part, dersom en nærstående part har stilt sikkerhet for gjelden.

Anvendelse av rentebegrensningsreglene

Rentebegrensningsreglene kommer til anvendelse dersom et selskaps samlede netto rentekostnader overstiger fem millioner kroner (terskelbeløpet). Samlede netto rentekostnader omfatter både interne og eksterne renter. Det er imidlertid kun renteutgifter på lån til nærstående parter som kan avskjæres etter dagens regel.

Når rentebegrensningsreglene kommer til anvendelse, innebærer det at låntaker ikke gis fradrag for den delen av rentekostnadene som overstiger 25 % av et nærmere bestemt beregningsgrunnlag. Beregningsgrunnlaget skal være skattemessig EBITDA. Skattemessig EBITDA er selskapets alminnelige inntekt, tillagt rentekostnader og skattemessige avskrivninger, redusert med renteinntekter.

I den grad rentebegrensningsreglene kommer til anvendelse og avskjærer fradragsføring av faktiske rentekostnader som gjelder nærstående, kan disse rentekostnadene fremføres til fradrag i senere inntektsår, inntil i ti påfølgende inntektsår. Fremførbare rentekostnader skal komme til fradrag før årets netto rentekostnader.

Tilpasninger til rentebegrensningsreglene

En mulig tilpasning til rentebegrensningsreglene, er å begrense netto rentekostnader i et selskap slik at selskapet ikke rammes av rentebegrensingsreglene. Dette kan gjøres enten ved å redusere lånet eller ved å redusere renten. Renten må imidlertid fastsettes på markedsmessige vilkår, slik at mulighetene for å redusere renten er i mange tilfeller begrenset. Lånet kan eventuelt reduseres ved å dele opp selskapet ved fisjon, eller ved å konvertere deler av det til egenkapital.

Siden EBITDA er utgangspunktet for beregning av hvor store interne rentekostnader et selskap får fradrag for, vil et selskap kunne utvide fradragsretten ved å øke størrelsen på EBITDA. En måte å øke EBITDA på er å yte konsernbidrag til et selskap som rammes av rentebegrensningsreglene. Konsernbidrag forhøyer mottakerens alminnelige inntekt, og øker således også fradragsrammen for renter mellom nærstående.

En annen praktisk mulighet for å øke skattemessig EBITDA, er å ikke kreve skattemessig fradrag for avskrivninger i andre konsernselskaper som kan yte konsernbidrag til det selskapet som rammes av rentebegrensningsreglene. Hvorvidt dette lønner seg må vurderes konkret, og vil blant annet avhenge av avskrivningssatsen på de aktuelle driftsmidlene.

Konsernregelen – eksterne renter omfattes

Fra og med 2019 ble det innført en ny rentebegrensningsregel som kun gjelder i konsern. Konsernregelen begrenser også fradrag for eksterne renter, ikke bare interne.

Formålet er å ramme multinasjonale konsern som benytter ekstern gjeld til overskuddsflytting, ved at gjeld belastes land med normal eller høy skattesats, fremfor land med lav skattesats.

Som for den opprinnelige rentebegrensningsregelen («nærståenderegelen») er fradragsrammen 25 % av «skattemessig EBITDA». I konsernregelen er imidlertid terskelbeløpet på kr 25 millioner for konsernet som helhet. Er samlet netto rentefradrag for konsernet under kr 25 millioner, blir det ingen rentebegrensning.

H3: Unntaksregelen – svært gunstig for helnorske konsern

Fra og med 2019 gjelder også et egenkapitalbasert balanseunntak for konsern. For praktiske formål innebærer dette at helnorske konsern ikke rammes av rentebegrensningsreglene.

Er det derimot utenlandske eiere eller andre utenlandske selskaper i konsernet, kommer rentebegrensningsreglene til anvendelse dersom egenkapitalandelen i den norske delen av konsernet er lavere enn egenkapitalandelen i konsernet som helhet (det globale konsernet).

Les mer om rentebegrensningsreglene her.

Selskapsstruktur og finansskatt

Fra og med inntektsåret 2017 ble det innført en finansskatt. Dette for å motvirke svakheter ved merverdiavgiftsunntaket for finansielle tjenester, herunder vridning i produksjon og forbruk og insentiv til egenproduksjon av tjenester i finansforetak. Finansskatten kan også påvirke selskapsstrukturen.

Les mer om finansskatt i RSM Nyhetsbrev 19 | 2017 og RSM Nyhetsbrev 10 | 2016.

Kontakt RSM for en gjennomgang av selskapsstrukturen eller for bistand med å optimalisere selskapsstrukturen.

Kontakt
 

johan_.jpg

Johan K. Engelschiøn
Partner | leder RSM Advokatfirma

synne_web_.png

Synne Bjotveit
Partner

Marianne Brockmann Bugge
Partner

Morten Hereng Christophersen
Partner

HVORDAN KAN VI HJELPE DEG?

Bruk kontaktskjema for å sende oss en melding eller få kontaktinformasjon til våre kontorer.

Kontakt oss