Aksjer til ansatte etter «Kruse-Smith modellen»

Aksjer til ansatte

Bruken av aksjer som incentivordning for ansatte blir mer og mer utstrakt. I de fleste tilfeller er det et viktig poeng å kunne tilby aksjer så billig som mulig, slik at de ansatte faktisk har mulighet å kjøpe. Risikoen forbundet med slikt billigsalg er imidlertid ikke ubetydelig, men om det gjøres riktig unngår man i stor grad risiko for etterspill med Skatteetaten. Skattedirektoratet har avgitt en prinsipputtalelse som bør være styrende for hvordan et aksjeprogram for ansatte kan gjennomføres. Vi oppsummerer uttalelsen nærmere her.

Skaper langsiktige incentiver

Ordninger med aksjer til ansatte er positivt på flere måter. For den ansatte kan følelsen av eierskap til bedriften incentivere til å bidra utover det som helt konkret er den ansattes stilling og rolle. Det gir også gjerne en langsiktighet og lojalitet som er positivt for virksomheten og for verdiskapningen.

I mange tilfeller er det avgjørende å kunne tilby aksjene til en lav pris. Det er få ansatte forunt å ha mye ledig kapital til å investere i arbeidsgiveren sin, og dersom aksjene blir for dyre risikerer man at viktige nøkkelpersoner ikke har mulighet til å delta i incentivordningen.

Vi ser mange kreative løsninger for å få aksjene så billige som mulig, men dersom dette gjøres feil er konsekvensene store, både for arbeidsgiver og for den ansatte. Vår erfaring er at aksjeprogrammer for ansatte kan gjennomføres uten altfor store kontantutlegg fra den ansatte og uten stor risiko for etterspill fra skattemyndighetene. Ordningen må imidlertid gjøres ordentlig. Dette skriver vi mer om her.

Nærmere om modellen

Ordningen som omtales i prinsipputtalelsen, går ut på at den ansatte får tilbud om å kjøpe aksjer til markedsverdi. Kjøpesummen skal imidlertid gjøres opp delvis ved overtakelse, og delvis ved senere realisasjon av aksjene. Differansen mellom kontantbetalingen og restvederlaget kan gis som selgerkreditt eller som et lån. Aksjekjøpet er betinget av at den ansatte er og forblir ansatt i selskapet, og det ligger ofte strenge omsetningsbegrensninger på aksjene.

Kontantbeløpet som den ansatte må betale for aksjene på overtakelse er gjerne svært lavt, ofte så lavt som 10 % av markedsverdien på kjøpstidspunktet. Det er imidlertid viktig at den ansatte tar reell økonomisk risiko for hele markedsverdien.

Det er videre viktig at kjøpesummen tilsvarer markedsverdi på kjøpstidspunktet. I motsatt fall risikerer man å bli skattlagt på ervervstidspunktet for den fordel det innebærer å få kjøpe aksjer i arbeidsgiver til underpris.

Fastsettelsen av markedspris må gjøres konkret og med utgangspunkt i hva en uavhengig kjøper hadde vært villig til å betale for aksjene. Eventuelle minoritets- og likviditetsulemper må hensyntas i fastsettelsen av aksjenes andel av selskapsverdien.

Nærmere om restvederlaget (selgerkreditten eller lånet)

Når det gjelder restvederlaget, altså differansen mellom det den ansatte betaler på overtakelsestidspunktet og det hun betaler ved senere realisasjon av aksjene, er det en rekke forhold som er avgjørende for den skattemessige behandlingen av aksjekjøpet.

For det første må det være en reell tilbakebetalingsplikt for den ansatte. Tilbakebetalingsplikten kan ikke avkortes ved fall i aksjeverdien, selskapets konkurs eller lignende. Det er med andre ord viktig at den ansatte tar risiko for hele kjøpesummen og ikke bare kontantvederlaget som betales ved overtakelse av aksjene.

Selgerkreditten eller lånet må videre være rentebærende og for øvrig inngås på markedsmessige vilkår. Hvis den ansatte kjøper aksjer direkte, og ikke gjennom holdingselskap, kan rentene settes lik normrenten, slik skatteloven § 5-12 (4) foreskriver. Ved kjøp gjennom holdingselskap må rentene være markedsmessige. Rentene vil være fradragsberettigede som kapitalutgift på vanlig måte.

Aksjeloven inneholder begrensninger for når selskaper kan gi lån og kredittstillelser, og det gjelder egne saksbehandlingsregler for enkelte typer lån og kredittstillelser. Lån eller selgerkreditt til ansatte i forbindelse med kjøp av aksjer vil i tillegg påvirke selskapets utbyttekapasitet. Det er dermed ikke gitt at det er ønskelig for eksisterende aksjonærer å tilby aksjer til ansatte mot lån eller selgerkreditt fra selskapet.

Beskatning av utbytte og gevinst

Utbytter den ansatte mottar i eiertiden, beskattes i utgangspunktet iht. aksjonærmodellen.

Når aksjene realiseres, beskattes de som utgangspunkt etter aksjonærmodellen. Eventuell gevinst den ansatte oppnår ved realisasjonen, beskattes dermed i utgangspunktet ikke som arbeidsinntekt.

Inngangsverdien på aksjene utgjør summen av kontantvederlaget den ansatte betalte ved overtakelse og restvederlaget (selgerkreditten/lånet). Restvederlaget gjøres opp når aksjene realiseres, og det er merverdi utover markedsverdien på kjøpstidspunktet den ansatte får glede av og som også utgjør den skattepliktige gevinsten.

Erverv fra andre enn arbeidsgiver

I prinsipputtalelsen legger Skattedirektoratet opp til at den skattemessige behandlingen for arbeidstaker blir den samme uavhengig av om det er arbeidsgiver som selger egne aksjer, eller om aksjene erverves fra en annen aksjonær. Videre at det ikke har betydning om aksjene er i arbeidsgiverselskapet eller i et annet selskap, f.eks. morselskapet til arbeidsgiverselskapet.

Dette innebærer at en ansatt skattlegges for fordel vunnet ved arbeid på ervervstidspunktet, dersom kjøpesummen ikke er markedsmessig, selv om kjøpet skjer fra en aksjonær i selskapet og ikke arbeidsgiver. Dette innebærer også at eventuell ettergivelse av lån/selgerkreditt, vil medføre skattlegging som fordel vunnet ved arbeid.

 


Meld deg på vårt nyhetsbrev her: 

Kontakt

Hvordan kan vi hjelpe deg?

Bruk gjerne vårt kontaktskjema for å sende inn dine spørsmål eller kommentarer. 

Kontakt oss