Norge
Languages

Languages

Skatteetatens årskonferanse

building-15.jpg

Skatteetatens satsninger 2020

Det ble varslet at skatteetaten vil ha særlig fokus på noen spesifikke områder i 2020, uten at det ble nærmere angitt hva de vil se spesielt etter. Vi har gjort oss noen tanker om hva det eventuelt kan være og kan bistå dersom det er behov for kvalitetssikring innenfor de nevnte områdene.   
 

  • MVA-kompensasjon

Kommuner og fylkeskommuner har krav på kompensasjon av mva på kostnader knyttet til deres lovpålagte virksomhet, jf. Kompensasjonsloven for kommuner mv. av 12. desember 2003. Loven gjelder også for visse private tilbydere av tjenester underlagt kommunalt/fylkeskommunalt ansvar.

Når skatteetaten varsler satsning på dette område antar vi at fokus særlig vil være på eventuelle utleieforhold og aktiviteter som er i konkurranse med private tjenestetilbydere, og som ikke gir rett til kompensasjon. Praksis har vist at det gjøres mye feil på dette området. Det samme gjelder for private tilbydere som mener seg berettiget til kompensasjon etter samme lov, men hvor grensen er uklar og det også stilles strenge krav til dokumentasjon.
 

  • Skattefrie institusjoner

Det fremgår av skatteloven § 2-32 at institusjoner og organisasjoner som ikke har erverv til formål, er fritatt for formues- og inntektsskatt. Men selv om en institusjon eller organisasjon ikke har erverv til formål, for eksempel en studentsamskipnad, vil denne samskipnaden kunne drive økonomisk virksomhet som dels oppfyller det ideelle formålet (dekke studenters boligbehov) og i tillegg har inntekt som kun finansierer virksomheten (drift av sommerhotell når studentene har fri). Inntekt fra slik utleie om sommeren vil være skattepliktig for studentsamskipnaden, gitt at terskelbeløpet er oversteget, ettersom denne utleien ikke oppfyller samskipnadens ideelle formål.

En varslet satsning på skattefrie institusjoner og organisasjoner tror vi vil innebære kontroll av om skattefrie institusjoner og organisasjoner har inntekter som ikke oppfyller det ideelle formålet og dermed skal anses skattepliktige (tilsvarende som sommerutleien nevnt over). Vi tror også de vil fokusere på tolkningen og praktiseringen av terskelbeløpet. Avgjørende er om omsetningen er under terskelbeløpet, ikke overskuddet. Der tror vi det gjøres en del feil. Det er for større institusjoner og organisasjoner med flere underenheter også ulik praktisering om det beregnes ett eller flere grensebeløp. Det er særskilte krav til underenheten for at denne kan vurderes særskilt mht. terskelbeløpet.
 

  • Særavgifter

Særavgifter er avgifter som ilegges visse type varer/produkter og/eller produksjons- eller virksomhetsområder, eks. sukkeravgift, el-avgift, CO2-avgift på mineralske produkter, avgift på utslipp av NOx, avgift på alkoholholdige drikkevarer osv.

Når skatteetaten varsler satsning på dette området antar vi at fokus typisk vil være på grunnlaget for avgiftsberegningen, avgrensningen av avgiftsplikten, hvem og hva som er avgiftspliktig, og hvordan virksomheter har innrettet seg i forhold til eventuelle fritak.
 

  • Kontroller grunnet ny kassalovgivning

Skatteetaten varslet at det vil bli gjennomført ca. 1000 kontroller grunnet ny kassalovgivning.

Lov om kassasystemer ble innført 1.januar 2019, og regulerer krav til funksjoner og oppbygging av kassasystemer. Det er bare tillatt å selge kassasystemer som tilfredsstiller kravene i kassesystemlova og kassasystemforskriften. Alle leverandører av kassasystemer må levere en produkterklæring som bekrefter at kassasystemet er i samsvar med loven, og bokføringspliktige med kontantomsetning må selv påse at deres kassasystemer er produkterklært. På Skatteetatens nettsider finnes oversikt over produkterklærte/godkjente kassasystemer, oversikten oppdateres daglig.

Når skatteetaten varsler kontroller grunnet ny kasselovgivning vil vi anta at fokus vil være på om bokføringspliktige benytter kassasystemer som har produkterklæring hvor systemleverandør har sendt inn skjemaet Systemleverandørers produkterklæring av kassasystemer (RF-1348).

Videre ble de varslet at skatteetaten vil fortsette allerede igangsatt satsning bl.a. innen:
 

  • Finans

Her antar vi at det avgiftsmessig vil kunne være fokus på holdingstrukturer hvor det ligger investerings-/eieraktiviteter i mor, samt eventuell utlånsvirksomhet mellom selskapene, som kan ha betydning for eventuell fradragsrett for mva. Korrekt allokering av kostnader kan også være et tema både skatte- og avgiftsmessig.

Videre tenker vi at det for PE-strukturer og verdipapirfond vil kunne være spørsmål om korrekt skatte- og avgiftsmessig behandling av forvaltningshonorarer, herunder suksesshonorar.

For selskapsstrukturer over landegrensene må det også forventes å være fokus på kjøp av tjenester fra utlandet og bruken av reverse charge.
 

  • Nærstående-problematikk

Det er flere regler som omfattes av nærstående-problematikken og som det er fokus på fra skatteetatens side. Dette gjelder for eksempel utleie eller vederlagsfri utleie til nærstående, begrensning av rentefradrag mellom nærstående, lån til personlig aksjonær og deres nærstående, lån til daglig leder, opsjoner og uttak av eiendeler og tjenester, i tillegg til internprising med utenlandske selskap.
 

  • Internprising (TP, Transfer Pricing)

Internprising fortsetter å være et prioritert område for skattemyndighetene, og er med i skatteetatens overordnede risikovurdering. Skatteetatens fokusområder er immaterielle verdier, herunder omstruktureringer, finansielle transaksjoner, utbelastning av sentraliserte tjenester fra konsernspiss og konserninternt salg av varer.

Det er grunn til å tro at Skatteetaten kommer til å rette et enda sterkere fokus på identifisering av immaterielle verdier, enten det gjelder løpende prising eller som ledd i omstruktureringer.

Prising av lån sett fra låntakers side, er grunnet rentebegrensningsregelen et område som det etter 2014 ikke har vært stort fokus på. Det er viktig å være oppmerksom på at reglene om tynn kapitalisering gjelder ved siden av rentebegrensningsregelen og kan utgjøre en risiko, selv om det ikke lenger er et fokusområde i samme grad som tidligere.

Rentebegrensningsregelen gjelder kun rentekostnader. Det betyr at for norske selskaper som yter lån, særlig til datterselskaper i utlandet eller datterselskaper som lignes innenfor gunstige skatteregimer, vil armlengdes fastsettelse av rentemargin på lånet fremstå som en risiko. Dette er et område som det de senere år ikke har vært særlig fokus på. Skattemyndighetene har nå fått tilgang til dataverktøy som gjør at det er mulig å kontrollere dette på en annen måte enn tidligere, og en kan forvente økt kontroll på disse type transaksjoner.

For konserninterne tjenester er det innført et felles forenklet regelverk, såkalt «safe harbour» regel for lavverditjenester (typisk administrasjonstjenester). Det vil si at selskapene kan benytte kost pluss metode, tillagt et fortjenestepåslag på 5 %, hvis selskapene oppfyller visse krav. Et fokusområde til skatteetaten er om slike tjenester (for eksempel regnskapstjenester) som ytes ovenfor utenlandsk datter er belastet ut. En problemstilling som særlig har aktualisert seg i denne forbindelse er om aktiviteter som benytter eller skaper unike immaterielle eiendeler, aktiviteter som skaper en risiko eller aktiviteter som er en del av selskapets kjerneaktivitet, og som normalt genererer høy avkastning, prises slik at dette hensynas ved fastsettelse av prisen på disse tjenestene. Det vil si om det tillegges et armlengdes (tilstrekkelig høyt) fortjenestepåslag på timene/ kostnadene som utfaktureres. I de tilfeller kan konsernet ikke benytte forenklet metode («safe-harbour» regelen), og må utarbeide en sammenligningsanalyse og herunder en databaseundersøkelse (benchmark) for å fastsette en pris i samsvar med armlengdeprinsippet. 

Konserninternt kjøp og salg av varer vil typisk gjelde konsernets kjernevirksomhet. Det vil si transaksjoner der varer selges internt før de omsettes eksternt til tredjeparter. De samme vurderinger må gjøres her som ved immaterielle eiendeler, knyttet til identifisering av hva som er konsernets vesentligste verdidrivere/ risikoer og norske selskap sine bidrag i verdiskapningen. Skattemyndighetene har særlig fokus på enkelttransaksjoner og omstruktureringer, men også løpende transaksjoner kan bli kontrollert.
 

  • Inntekter og formue i utlandet

Norge har inngått en rekke avtaler om land-for-land-rapportering og automatisk utveksling av informasjon. Disse avtalene om informasjonsutveksling har nå fått virke noen år, og det er rimelig å tro at skattemyndighetene derigjennom er i ferd å opparbeide seg et stort datagrunnlag. Skatteetaten har således flere verktøy for å avdekke uoppgitt inntekt opptjent i utlandet og formue plassert utenlands.

Når Skatteetaten varsler satsning på dette er det grunn å anta at de i større grad vil iverksette kontroller knyttet til inntekt og formue med kilde i utlandet, basert på informasjon mottatt med grunnlag i disse avtalene. Dersom man blir varslet om kontroll vil man ikke lenger ha adgang til å benytte seg av ordningen med frivillig retting (skatteamnesti), slik man har hvis man gir opplysninger til Skatteetaten på eget initiativ. Risikoen er også derfor stor for at Skatteetaten vil ilegge tilleggsskatt.
 

  • Nye kunnskapskontroller

Skatteetaten har som del av sin satsning også å bygge bransjekunnskap. Det ble opplyst at det derfor gjøres kontroller som ikke har som formål å ende opp med skatte- og/eller avgiftskrav, men som primært går på å bygge kunnskap innad i etaten. Virksomhetene gjøres samtidig oppmerksomme på de feil som avdekkes, og forventes å korrigere.

 

Ny skattemelding for næringsdrivende

  • Skatteetaten viste til planene for ny skattemelding for næringsdrivende der næringsoppgaven og øvrige vedleggsskjemaer erstattes av én skattemelding for næringsopplysninger som skal leveres via et årsoppgjørsprogram.
     
  • Skattemeldingen vil i 2020 (for inntektsåret 2019) være i en utviklings- og testfase, i samarbeid med leverandører av årsoppgjørsprogram, og det vil først i 2021 (for inntektsåret 2020) lanseres et pilotprosjekt for testing av brukere, og da kun for personlig næringsdrivende.
     

Ny skattemelding for lønnsmottakere og pensjonister

  • I 2020 vil de fleste lønnstakere og pensjonister få ny skattemelding (for inntektsåret 2019). De øvrige lønnstakerne og pensjonistene vil få ny skattemelding i 2021 (for inntektsåret 2020). Dette gjelder elektroniske skattemeldinger i Altinn.
     
  • Skattemeldingen vil være inndelt i syv ulike temaer fremfor den tidligere inndelingen i poster. Videre vil man få opp dialogbokser for å endre eller legge til opplysninger direkte i skattemeldingen når man klikker seg inn på de ulike temaene. De tilleggsskjemaene som til nå har vært påkrevet er dermed fjernet. Den nye skattemeldingen vil også gi en direkte oppdatert skatteberegning.
     

Ileggelse av tilleggsskatt

  • Det ble presisert at hovedregelen er at tilleggsskatt skal ilegges. Det må imidlertid foreligge klar sannsynlighetsovervekt for at det er gjort feil som gir grunnlag for ileggelse av tilleggsskatt. Dette beviskravet gjelder også eventuell størrelse på en fastsettelse. 
     
  • For tilfeller hvor det likevel ikke skal ilegges tilleggsskatt ble det vist til at det enten måtte foreligge «unnskyldelige grunner» etter skfvl. § 14-3 (2) eller det følger av skfvl. § 14-4 som spesifikt angir enkeltstående forhold som gjør at tilleggsavgift ikke skal ilegges (åpenbare skrive- og regnefeil, frivillig retting mv.).
     
  • I vurderingen av om det foreligger «unnskyldelige grunner» tas det hensyn til skattepliktiges personlige forutsetninger, herunder alder, erfaring med økonomiske forhold, forutsetning for å ha kunnskap om norske skatteregler mv. Rettsvillfarelse er ikke et unnskyldelig forhold, heller ikke feil begått av medhjelper (regnskapsfører, revisor mv.). 
     
  • Levering av 0-oppgave eller «foreløpig mva-melding» hindrer ikke ileggelse av tilleggsskatt
    Det ble presisert at skatteetaten ilegger tilleggsskatt også hvor det bevisst sendes inn mva-meldinger som er angitt som «foreløpige», herunder såkalte 0-oppgaver, hvor intensjonen åpenbart er at det vil bli sendt inn en korrigert oppgave.

 

Næringsbegrepet – med nyere dommer

  • Skatteetaten hadde først en generell gjennomgang av næringsbegrepet og de vilkår som knytter seg til dette både inne skatte- og avgiftsretten: virksomhetens varighet og omfang, at den drives for egen regning og risiko, og at den er egnet til å gå med overskudd.
     
  • Det ble pekt på at det ofte er vilkåret om at en aktivitet må være egnet til å gå med overskudd det oppstår uenighet om, og at Ringnes-dommen (Rt. 1985 s.319) og Kiønig-dommen (Rt. 1995 s.1422) er sentrale i den sammenheng. Det ble også pekt på at det særlig er i grensedragningen mellom næring og privat forbruk at spørsmålet aktualiseres. Fra Ringnes-dommen ble det trukket frem at overskuddsvurderingen er en objektiv vurdering og at den gjelder «på noe lengre sikt». Fra Kiønig-dommen ble det vist til at skattyters økonomiske formål skal tillegges vekt selv om virksomheten går med underskudd.
     
  • Av nyere dommer ble følgende nevnt:

 

Borgarting lagmannsretts dom 22. november 2018, Mimose AS

Staten fikk medhold i at virksomhet med hesteoppdrett ikke var egnet til å gå med overskudd. Hesteoppdrettsvirksomheten ble vurdert som et eget virksomhetsområde og ikke ansett som del av en samlet gårdsvirksomhet som også hadde sauehold som oppfylte overskuddskravet. Anke til Høyesterett slapp ikke inn, og dommen er således rettskraftig.    
 

Borgarting lagmannsrett 3. juli 2019, ANG AS

Staten fikk medhold i at utleie av båt ikke utgjorde næringsvirksomhet da de budsjetterte inntektene ikke ble ansett som realistiske. Saken er anket og det er i skrivende stund ikke avgjort om saken slipper inn for Høyesterett. 
 

Borgarting lagmannsrett 13. juni 2018, Granlund Eiendom AS

Staten fikk medhold i at utleie av parkeringsplasser fra et garasjeanlegg ikke utgjorde næringsvirksomhet da det ikke var rimelige utsikter til at virksomheten ville gå med overskudd i en 5-8 års periode fra oppstart. Det ble også lagt til grunn at kostnadssiden må inkludere avskrivninger og avkastningsrente og at selskapet ikke kunne vise til tidsnær dokumentasjon. Anke til Høyesterett slapp ikke inn, og dommen er således rettskraftig. Se vår omtale av dommen på Estate Nyheter.
      

Næringsdrivende eller arbeidstaker?

  • Skatteetaten tok opp det forhold at noen organiserer seg slik at de kjøper tjenester fra enkeltpersonforetak eller selskap eid av én person, men hvor denne «i realiteten» må ses på som ansatt hos kjøperen av tjenestene. Sistnevnte har da plikt til å beregne arbeidsgiveravgift og å foreta forskuddstrekk av honoraret (lønnen) som utbetales til tjenesteyteren.
     
  • En dom fra Oslo tingrett 22. desember 2017 ble omtalt, som gjaldt Aleris avtale med en omsorgsarbeider som opptrådte som selvstendig næringsdrivende og som fakturerte Aleris for sine tjenester. Tingretten var enig med skatteetaten i at personen måtte anses som ansatt hos Aleris, og vektla særlig at det var Aleris som hadde resultatansvaret for arbeidet som ble utført.
     

Skattemessig behandling av kostnader ved kjøp og salg av aksjer for PE-fond/verdipapirfond

  • Skatteetaten gikk gjennom de skattemessige utfordringene knyttet til fradragsføring av forvaltningshonorarer, hvor det kun er den delen av forvaltningshonoraret som gjelder arbeid med løpende forvaltningen som er fradragsberettiget, jf. sktl. § 6-24 (1), mens arbeid med erverv og salg av aksjene (transaksjonskostnader) ikke er det. Følgelig forutsetter reglene at forvaltningshonorarene må splittes opp mellom det som er fradragsberettiget og det som ikke er det. Det ble pekt på som utfordrende å klassifisere de ulike arbeidsoppgavene som ligger i ett forvaltningsoppdrag når honoraret gjerne er årlig og betalingen er samlet for hele oppdraget.
     
  • En Høyesterettsdom, Argentum AS, Utv. 2018 s.619, ble gjennomgått. Høyesterett kom her til at hovedformålslæren ikke kom til anvendelse, slik at honoraret måtte splittes opp. Hovedformålslæren er ifølge dommen forbeholdt tilfeller hvor én og samme kostnad har flere formål, mens det i denne saken var slik at formålene refererte seg til ulike deler av kostnadene (hhv den løpende forvaltningen og erverv/salg). Høyesterett satte imidlertid Sentralskattekontorets vedtak til side pga mangler vel skjønnsutøvelsen. Sentralskattekontoret hadde lagt til grunn at den ikke-fradragsberettigede delen utgjorde 40% av honorarene fra begge fondene som var forvaltet, uten at det var gitt noen nærmere begrunnelse, selv om fondene befant seg i ulike faser av sine livsløp. 
     
  • Skatteetaten ga anvisning på at det bør utarbeides tidsnære dokumentasjon som viser hva arbeidet har bestått av, eksempelvis timelister, arbeidsrapporter, styrevedtak mv.  Videre ble det sagt at det må utarbeides en begrunnelse som vedlegg til skattemeldingen, for å unngå ileggelse av tilleggsskatt ved en ev kontroll.
     
  • Skatteetaten påpekte ellers som «kjente feil» at juridisk rådgivning, tilretteleggerkostnader, og kostnader til DD ofte ble fakturert samlet og uten at det var tilstrekkelig synliggjort hva arbeidet knyttet seg til. Det gjør det vanskelig å dokumentere fradragsretten, og om ev hovedformålslæren kommer til anvendelse.
     
  • Feil tilordning av kostnader ble også påpekt som typiske funn under kontroller. Som eksempel ble vist til morselskap som pådrar seg kostnader i forbindelse med oppkjøp og som ved gjennomføringen blir allokert ned til nyopprettet datter eller enda lengre ned i konsernet. Et annet eksempel som ble nevnt var morselskap som overtar bonuskostnader for terminering i forbindelse med salg av datter, og som gjelder ansatte i datter.
     

Delingsøkonomi eiendomsutleie – ny tredjepartsinnrapportering
 

  • Skatteetaten varsler at det fra 1.1. 2020 innføres en rapporteringsplikt for formidlere av utleie av fast eiendom i Norge, som eies privat, og som driver dette i næring (typisk AirBnB). Rapporteringen forutsettes å skje 1. februar 2021 via Altinn.
     
  • Rapporteringsplikten forutsetter at man har oversikt over de faktiske betalingene som skjer mellom utleier og leietaker, og at formidleren tar seg betalt for tjenesten. Rapporteringsplikten omfatter ikke formidlere av rom i hotell, pensjonat o.l.
     
  • Rapporteringsplikten omfatter opplysninger om utleier og kontonr. til betalingsmottaker, adresse antall utleiedøgn og beløp betalt per utleieforhold, samt gebyr eller provisjon betalt formidler. Tjenester som ikke er del av eller knyttet tett opp til utleien, omfattes ikke av opplysningsplikten.
     
  • Har flere opplysningsplikt om samme forhold kan det avtales at forholdet kun innrapporteres av én av partene. Det fritar likevel ikke den andre for rapporteringsplikt overfor skatteetaten dersom den som skulle rapportere ikke gjør det.      
     

Prosjekt Merverdiavgiftsmodernisering – MEMO
 

  • Skatteetaten varsler at det som ledd modernisering av merverdiavgiftssystemet vil bli innført en forenklet registreringsordning for merverdiavgift. Registreringsmelding del 2, som i dag gjelder for registrering i Merverdiavgiftsregisteret, erstattes for enkelte «pilotbrukere» fra begynnelsen av 2020 av en digital registreringsløsning som søkes opp på Skatteetaten.no og/eller Altinn.
     
  • Forenklingen går ut på at det ikke kreves dokumentasjon for oppnådd registreringsgrense på NOK 50.000. Registreringen skal deretter skje innen kort tid. Har man ikke passert registreringsgrensen i omsetning og ønsker forhåndsregistrering, må det fortsatt søkes på dagens måte, ved bruk av Registreringsmelding del 2. 
     

MVA-registrering av utenlandske foretak
 

  • Ordinær mva-registrering av utenlandske foretak
     

Reglene for ordinær mva-registrering av utenlandske foretak ved omsetning av varer eller tjenester fra utlandet til norske kunder, ble gjennomgått, herunder det faktum at utenlandske foretak uten fysisk tilhørighet til Norge, likevel kan bli pliktig til mva-registrering etter de alminnelige reglene, som følge av at de «fremstår som norsk selger i Norge». Det gjelder typisk for nettbasert varehandel som gjennom markedsføring og salgsbetingelser vurderes «eksklusivt og fullstendig tilpasset det norske markedet».
 

Videre er utenlandske leverandører av stedbundne tjenester i Norge registreringspliktig etter de ordinære mva-reglene, typisk ved arbeid på varer, driftsmidler eller bygg/anlegg. Også utleie av vare til bruk i Norge ble nevnt som eksempel på virksomhet som er registreringspliktig for mva i Norge etter de ordinære mva-bestemmelsene. Det samme gjelder en utenlandsk selger som benytter norsk underleverandør for levering av stedbundne tjenester.
 

  • VOES – særskilt registreringsordning ved salg av elektroniske tjenester fra utlandet
     

Tjenester levert av utenlandsk foretak, som kun kan leveres elektronisk, og som i hovedsak er automatisert, medfører også registreringsplikt i Norge dersom de selges til norske private kunder eller ikke-næringsdrivende. Reglene for VOES (VAT on Electronic Services) ble gjennomgått, som er et valgfritt alternativ til en forenklet registreringsordning for slike salg. Som eksempel på omsetning omfattet av ordningen er nedlastning eller streaming av bøker, nyhetsstoff og filmer. Omsetning fra onlineauksjoner og shoppingportaler ble også nevnt, og det ble presisert at avgifts- og registreringsplikten omfattet både omsetning og formidling av slike tjenester.
 

  • Bruk av MVA-representant
     

Et utenlandsk foretak som er registreringspliktig til Norge etter de ordinære mva-reglene, og som ikke har et fast forretningssted her, må la seg registrere ved bruk av en mva-representant med mindre det tilhører en EØS-stat som har inngått bistandsavtale med Norge. Representanten må være et norsk hjemmehørende mva-registrert selskap og blir solidarisk ansvarlig med det utenlandske foretaket, for avgiften som skal beregnes og betales i Norge. Et foretak fra en EØS-stat som nevnt kan fortsatt også velge å benytte mva-representant i stedet for å la seg mva-registrere selv som et NUF. Solidaransvaret for mva-representanten gjelder i slike tilfeller ikke.
 

  • Valgfri mva-registrering av utenlandske transportører
     

Reglene for utenlandske transportørers mulighet for mva-registrering i Norge ble også gjennomgått. Denne gjelder for transportører som kun utfører sammenhengende transport mellom Norge og utlandet. Ordningen har til hensikt å gjøre det mulig for disse å fradragsføre inngående mva på kostnader de har på bensin mv. i Norge. Det ble samtidig presisert at utenlandske transportører har en meget snever adgang til å påta seg transportoppdrag i Norge, jf. egne regler for kabotasje innen yrkestransport.
 

  • Fjernleverbare tjenester – snudd avregning
     

Reglene for såkalt snudd avregning ved kjøp av fjernleverbar tjenester fra utlandet ble også gjennomgått. Snudd avregning betyr at kjøper skal beregne og betale norsk mva basert på faktura fra utenlandsk selger, og at selgeren følgelig ikke er pliktig til å la seg mva-registrere for salget i Norge. Regelen gjelder for norske kjøpere som er næringsdrivende, både de som er mva-registrerte, og de som ikke er det. Som eksempel på det siste ble finansforetak nevnt. De må følgelig innrapportere mva via Altinn på en særskilt mva-melding (RF-00005), når de gjør slike anskaffelser, selv om de ikke er ordinært mva-registrert.

Fjernleverbare tjenester er tjenester som ikke er stedbundne, dvs. ikke betinget av fysisk tilstedeværelse på et gitt sted for å bli utført. Det inkluderer elektroniske tjenester som nevnt ovenfor men også andre type tjenester som kan, men ikke kun kan, leveres elektronisk, f.eks. rådgivningstjenester.

Snudd avregning gjelder ikke for kjøpere som ikke er næringsdrivende. Det vil være privatpersoner eller ikke-næringsdrivende foretak/organisasjoner mv. Et passivt holdingselskap ble nevnt som eksempel på sistnevnte.
 

  • 350-kroners fritaket ved import av varer oppheves

 

Det ble gjort rede for regjeringens forslag om å oppheve dagens toll- og mva-fritak ved import av varer til en verdi under kr. 350. Fritaket er foreslått erstattet av et fritak for toll på varer til en verdi under kr. 3000, og at dette skal tre i kraft fra 1. april 2020. For næringsmidler, særavgiftsbelagte, og restriksjonsbelagte varer trer egne regler i kraft allerede fra 1. januar 2020, som innebærer at de må fortolles fra første krone.

Som del av forslaget om å oppheve 350-kroners grensen, innføres en forenklet registreringsordning kalt VOEC (VAT on E-commerce) som skal gjelde for utenlandske tilbydere av varer som selges til kjøpere i Norge over nettet. Ordningen beskrives som en utvidelse av VOES, og gjelder enten for selger eller formidler av varene, dvs. salgsplattformer, elektroniske markedsplasser (eks. Amazone, E-bay mv). For kjøper betyr tilbyderens registreringsplikt at mva skal være beregnet i prisen som betales for varen. Med andre ord legger ordningen opp til at kjøper ikke skal måtte ta høyde for at norsk mva kommer i tillegg til prisen som betales til selgeren.
 

Personalrabatt og tredjepartsfordel

  • Skatteetatens gjennomgang av personalrabatt og tredjepartsfordel viste status over regelverket per 1.1.2019.
     
  • Lite har skjedd på dette området etter skatteetatens prinsipputtalelse av 6.5.2019, ut over at iverksettelsen av reglene for persontransporttjenester er utsatt til 1.7.2020.
    Det vises for øvrig til RSM Nyhetsbrev 9 | 2019.

     


Ønsker du å motta nyhetsbrev med nyheter, tips og erfaringer fra vår bransje?

 

Kontakt

Hvordan kan vi hjelpe deg?

Bruk kontaktskjema for å sende oss en melding eller få kontaktinformasjon til våre kontorer.

Kontakt oss